søndag 11. september 2016

Den fordømte nordkoreaner

Bilde: google

Noen barn er rakkerunger, pøbler eller bare skitunger. De finner på masse faenskap og plager vettet av foreldre og andre. Igjen og igjen finner de på rampestreker av større og mindre skala. Foreldrene river seg i håret og kjefter å smeller. De vanligste straffene varierer fra å ta bort ukelønnen og lørdagsgodteriet - til mer seriøse straffer som husarrest. En av vår tids mest kjente rakkerunger er Emil fra Lønneberget, Eller som han far roper "Din förgrymmande unge"!  Emil er kanskje den verste rakkerungen i Småland, men på verdensbasis får han sterk konkurranse fra Kim Jong-Un.

Emils far får sterk konkurranse fra ledere verden rundt i fordømmelse av den forbaskede ungen. Ingen er vel mer fordømt i verden enn Nord-Korea og Kim Jong-Un. Som Emil og hans far går leken i en evig runddans. Nord-Korea tester sine våpen som variere fra diverse raketter til atombomber, Verdenslederne stiller seg på rekke og rad for å fordømme, Sikkerhetsrådet kommer med resolusjoner og sanksjoner, Nord-Korea gir faen, USA og Sør-Korea fortsetter med militærøvelser i området. Emil blir satt i snekkerbua og spikker, han slipper ut, gjør nye påfunn, faren fordømmer han og setter han inn i snekkerbua igjen..

Til tross for at denne runddansen har pågått i noen tiår nå blir tilsynelatende politikere i vesten spesielt like overrasket og forferdet hver gang. Newsflash! Det er slikt som skjer når man lar diktaturet gå sin gang. Hadde verdens ledere brukt like mye tid på å Forstå Nord-Korea som å fordømme landet og dets leder hadde man kanskje vært et helt annet sted i dag. For slik er det, selv i internasjonal politikk. Man må forstå hvorfor aktører handler som de gjør om man ønsker å endre deres handlinger. Man kan ikke ta eksamen i matematikk hvis man ikke forstår og innehar grunnleggende mattekunnskaper. Men internasjonale ledere og spesielt USA fortsetter å kjøre hardt mot hardt, og se hvor det har ledet. Tiden er vel overmoden nok til å si at ingen dialog med Nord-Korea iallefall ikke forbedrer relasjonene. Isolasjon og sanksjoner har bare ført Nord-Korea mer i et hjørne og forverret levestandaren i landet. 

Hvis man ønsker at Nord-Korea skal ende sitt atomvåpenprogram og bombetestene som følger med må det legges politiske og diplomatisk tyngde i det. USA og Nord-Koreas nabostater må sammen putte Nord-Korea-politikk høyere opp på agendaen enn det har vært siden tidlig 1990-tallet. Da var man nær et gjennombrudd i relasjonen USA - Nord-Korea, men Kim Il-Sungs dødsfall satte dessverre en stopper for det. Kim Jong-Un har hatt makten i snart fem år nå, men mulighetene som kan komme med et maktskifte har blitt lite eller dårlig utnyttet av det internasjonale politiske samfunn. Tvert om har Kim jr jr hatt flere prøvesprengninger og rakettoppskytninger enn sin far tilsammen. 

Nå har det gått to dager siden prøvesprengningen og mediebildet har allerede begynt å gå videre til andre saker. Det kan man også forvente at politikerne vil gjøre. USA har ett presidentvalg som nærmer seg med stormskritt, brexit er fortsatt hot stuff og middelhavet er fortsatt overfylt av desperate flyktninger. Vi som følger Nord-Korea får bare vente i spenning til neste oppskytning eller prøvesprengning fra den forgrymmande Kim og fordømmelsene som vil etterfølge. The show must go on. 

Ingen kommentarer: