tirsdag 21. juni 2016

Vi er i en humanitetskrise

Europa er i krise. Dette har vært overskriften i omtrent ett tiår nå. Finanskrisen slo ut for fullt over kontinentet i 2007/08. Siden har det vært Eurokrise, smørkrise, og flyktningkrise. Men Europa er i en dypere krise enn som så. Den virkelige krisen sitter langt dypere. Den sitter i oss, menneskene som utgjør Europa. Vi er i ei humanitetskrise.

Vi har alle et perspektiv. Hvilket perspektiv vi har avgjør hvordan vi ser verden og hvordan vi går i møte med den. Debatten rundt menneskene som har flyktet til Europa har vært fokusert på hvor grensen skal gå, istedenfor hvor langt vi kan tøye grensen. Den har handlet om hvem som skal være så heldig å få komme inn, istedenfor hvordan vi kan få flest mulig inn. Perspektivet på debatten skulle vært hvordan vi kan bruke våre ressurser til å hjelpe flest mulig – best mulig. Folk blir redusert til tall og statistikk. Det er et symptom. Et symptom på at vi har mistet kontakt med vår humanitet. Vi har blitt så opptatt av det ytre at vi har glemt det indre. Vi er så opptatt av å karre til oss mest mulig at vi ikke engang orker å ta oss tid til å se på om vi har nok til alle. Rosabloggerne har tatt over samfunnsdebatten. Selv om de tidvis glimter til med noen samfunnsnyttige blogginnlegg er dette likevel et speilbilde av et samfunn hvor det perfekte utseendet står først på agendaen og øverst på topplistene. Vi blir kanskje penere og penere på utsiden, men vi råtner på innsiden.

Vi skylder på systemet, men systemet er jo vi. Oss. Menneskene som forvalter det. Menneskene som har laget det. Hvor mange ganger må man påpeke hva det å være flyktning innebærer? Man flykter ikke fra noe av lyst, man flykter fordi man må. Man flykter av frykt. Man flykter fra krig fordi den har ødelagt nabolag, krigens bomber har ødelagt ditt hus, den har ødelagt dine slektningers og venners hus. Krigens bomber tar ikke kveld, de fortsetter. Står du da igjen i ruinene av ditt hus og håper på å ikke bli truffet? Nei. Du flykter. Flykter lengst mulig vekk fra krigens og elendighetens lange arm. 24 mennesker blir tvunget på flukt hvert minutt.

20. juni er den internasjonale flyktningdagen. Realiteten er at alle dager en en dag på flukt – for de som flykter. Bare vi som ikke flykter kan hjelpe.


Ingen kommentarer: