torsdag 23. juli 2015

Hva velger du?

Fra verdensrommet er ikke menneskene synlige. Vi er mindre enn maur, mindre enn lus, ingenting. Men hvis man nærmer seg vil menneskene bli mer og mer synlig. Vi blir større og større. Jo nærmere man kommer jo flere detaljer ser man. Vi finnes i mange fasonger, farger og former. Vi finnes i mange forskjellige typer og personligheter.

Når ett menneskene dør betyr det Ingenting i den store sammenhengen. Det dør mange mennesker hver dag. Sammen er de som støv. Men for noen betyr ett menneskes død Alt. Det er bare ett liv i havet av alle de andre liv, men Ingen liv kan erstattes av ett nytt liv. Ett nytt menneske kan ikke erstatte ett som har gått bort. De små støvkornene blir som store hull, som fyller opp de menneske som er igjen. 22. juli levnet ett stort hull i oss alle. 

Hva er det som er så spesielt med mennesket? Vi liker å fremheve oss selv og gjøre oss spesiell gjennom hvordan vi kler oss, hvordan vi trener eller spiser, hvordan vi sminker oss og hvem vi er sammen med. Men jeg mener det er de tingene man ikke kan se som gjør oss spesiell. En far som er bekymret for sin datters trygghet. En mor som skal sende sin sønn bort fra seg for første gang. En datter som har sin første forelske. En sønn som har mistet sin far. Venner som har kranglet og ordnet opp. En fremmed som gir deg en hjelpende hånd. En som gleder seg til å dra på sommerleir for første gang. 
Alle kan vi kjenne oss igjen. Alle har vi noe til felles. Alle har vi en mor og en far. Alle mennesker ønsker trygghet for seg selv og sine nærmeste. Alle må vi spise, drikke, sove, elske.. Ja det er så enkelt som at alle må vi drite i ny og ned. 

Hvorfor velger menneskene å være opptatt av å sette hverandre inn i kategorier? Hvorfor er vi så opptatt av å finne ulikheter mellom oss og andre? Hvorfor søker vi ikke det vi har til felles? Hvorfor velger vi å rangere hvem som har rett til hva? Vi er jo alle lik i bunn og grunn - har vi ikke rett til det samme? Under huden er vi alle like sårbare. 

Hva skiller menneskene fra hverandre? 
Det som skiller oss er ikke hudfarge, etnisitet, kjønn, seksuell legning eller politisk parti. Det som skiller oss er de valg vi tar. Hvordan vi velger å leve og forholde oss til menneskene og verden rundt oss. 
Vil du møte verden med hat og mistenkelighet? Vil du møte verden med ydmykhet og et smil? Hvilket valg kommer man lengst med? 
Det er mange som burde spurt seg om det. Mitt utgangspunkt har alltid vært at mennesker er gode i bunnen. Ondskap er noe overflødig som kommer av omstendigheter. Men jo mer jeg erfarer jo mer er jeg overbevist om at det handler om valg. Ingen Er gode eller onde. 

Jeg glemmer aldri hvordan store deler av det norske samfunn valgte å møte ondskapen etter 22. juli 2011. Med roser istedenfor våpen. Med åpenhet istedenfor mistenksomhet. 

Det handler om å ta ett valg. 

Hva velger du?