torsdag 13. mars 2014

Sett ansvaret for mobbing på rett plass

Mobbing er et veldig komplekst området. Det er et ømt, trist og varsomt tema. Mange forhold spiller inn, både sosiale og psykologiske. Fortellingene om mobbing på Fjordtun skole opprører. De forteller om barn som ikke får hjelp, barn som ikke blir hørt og om barn som må tilpasse eller endre sin hverdag fordi noen andre har valgt ut dem som punching bag. Mobbing er også forbundet med skam. Ingen ønsker å bli mobbet, ingen ønsker å være uønsket og ikke bli akseptert av flertallet. Det føles skamfullt å være den personen. Dette har vært og er hverdagen til mange barn og unge. Historiene fra Fjordtun gir meg vondt i magen og jeg blir forbannet. Forbannet over skolens manglende ansvarsfølelse. Forbannet over rektors unnvikende og ufølsomme tilsvar i media. For meg virker rektor helt likegyldig og ikke særlig sympatisk med de som har gått igjennom dette helvete ved hans skole i mange mange år. Rektor burde lagt seg flat og tatt ansvar ved første avisartikkel!

For å få bukt med mobbing må vi se på hvorfor mobbing forekommet. Svaret finner vi ikke hos mobbeofferet men hos dem/de som mobber. Det er hos mobberen mobbingen starter, og der vi finner løsningen på problemet. Man får ikke slutt på mobbing av utallige samtaler med mobbeofferet, man får ikke slutt på mobbing ved å sette mobberen til å spille playstation og man får hvertfall ikke slutt på mobbing ved å tvinge offeret til å bytte skole. Da vil bare mobberen finne seg et nytt offer å rakke ned på. Og her tror jeg mye av kjernen ligger. Hvorfor tråkker man på andre mennesker? Jo for å selv føle seg bedre. De som har behov for å trykke andre ned i gjørma fysisk og psykisk gjør ofte det for å opphøye seg selv. Mobberen framstår kanskje som stor, sterk og skummel, men føler seg egentlig liten, svak og dum. Framtoningen til mobberen gjør at andre ikke tørr å motsi og derfor blir med på mobbingen, eller hvertfall ikke setter seg i mot. Derfor må vi ta tak i mobberen. La mobberen føle konsekvensene av sine handlinger, la mobberen bytte skole, men viktigst av alt finne ut hva som ligger bak. Det kan være familiære forhold eller psysisk forhold. Noe galt er det hvertfall når folk, barn eller voksne, bruker masse tid og energi på å psykisk og fysisk torturere andre mennesker.

Vi kan ikke forvente at barn og unge skal tenke slik og ta tak selv. Ansvaret ligger opp til de voksne. Hvis de voksne lar det passere hvilke signaler sender det? Jo at mobbing og i noen tilfeller erting er greit. Skoler og foreldre må derfor ta dette like alvorlig som det er, og gjøre det klinkende klart at mobbing er ikke under noen omstendigheter greit og får konsekvenser!