Superhelter er i vinden som aldri før, og det er kort vei mellom superheltfilmene på kinolerretet. Mens den virkelige verdens Lex Luthorer lever i beste velgående, er det langt mellom superheltene. Bellona og Green Peace kunne hatt godt av å ha en Aquaman med på laget i kampen for miljøet.
Mens vi venter på tegn på Clark
Kents ankomst til jorden kan vi spørre oss, hvor er Bruce Wayne?
Hvor er mannen med ressursene som er villig til å bruke disse på å
bekjempe krig, korrupsjon og fattigdom?
En ting er sikkert, mennene med
ressursene finnes. Men de er ingen Bruce Wayne.
Hvor er kvinnene med trikot og
ninjatriks?
Er det ikke på tide at Angela Merkel
bytter ut dressjakke og skjørt med trikot og kappe, og blir til sitt
alter-ego Angie som ikke lar noe stå i veien på sitt oppdrag for en
bedre verden?
Allianser for samarbeid, dialog og
fred finnes det flust av på kryss og tvers av verdenssamfunnet. Men
FN er ikke noen Justice League, og EU er ikke i nærheten av The
Avengers.
Noen mener krig og ulikhet hører med
og er uunngåelig i dagens samfunn. Men hver og en av oss har et valg
om å legge ned våpnene og bruke våre ressurser annerledes. Men det
kan se ut til at vi trenger en real superhelt til å overtale oss til
å gå den ekstra milen som trengs for å oppnå en mer rettferdig
verden. Noen må ta i et tak og legge til rette for et system som
fremmer likhet og fred.
Når skal Barack Obama bruke
presidentmasken og ta ordentlig fatt i verdens problemer? Når skal
han innse at det er dagen i dag som må brukes for å gjøre en
forandring. Ikke morgendagen eller dagen etter. Når skal han innse
at ord, møter og dokumenter ikke er nok? Det må handles. Det må
handles i dag.
Barack Obama har kanskje vunnet
fredsprisen, men noen superhelt – det er han ikke.
