lørdag 16. august 2014

Kor er alle helter hen?


Superhelter er i vinden som aldri før, og det er kort vei mellom superheltfilmene på kinolerretet. Mens den virkelige verdens Lex Luthorer lever i beste velgående, er det langt mellom superheltene. Bellona og Green Peace kunne hatt godt av å ha en Aquaman med på laget i kampen for miljøet.

Mens vi venter på tegn på Clark Kents ankomst til jorden kan vi spørre oss, hvor er Bruce Wayne? Hvor er mannen med ressursene som er villig til å bruke disse på å bekjempe krig, korrupsjon og fattigdom?

En ting er sikkert, mennene med ressursene finnes. Men de er ingen Bruce Wayne.
Hvor er kvinnene med trikot og ninjatriks?
Er det ikke på tide at Angela Merkel bytter ut dressjakke og skjørt med trikot og kappe, og blir til sitt alter-ego Angie som ikke lar noe stå i veien på sitt oppdrag for en bedre verden?

Allianser for samarbeid, dialog og fred finnes det flust av på kryss og tvers av verdenssamfunnet. Men FN er ikke noen Justice League, og EU er ikke i nærheten av The Avengers.

Noen mener krig og ulikhet hører med og er uunngåelig i dagens samfunn. Men hver og en av oss har et valg om å legge ned våpnene og bruke våre ressurser annerledes. Men det kan se ut til at vi trenger en real superhelt til å overtale oss til å gå den ekstra milen som trengs for å oppnå en mer rettferdig verden. Noen må ta i et tak og legge til rette for et system som fremmer likhet og fred.

Når skal Barack Obama bruke presidentmasken og ta ordentlig fatt i verdens problemer? Når skal han innse at det er dagen i dag som må brukes for å gjøre en forandring. Ikke morgendagen eller dagen etter. Når skal han innse at ord, møter og dokumenter ikke er nok? Det må handles. Det må handles i dag.


Barack Obama har kanskje vunnet fredsprisen, men noen superhelt – det er han ikke.

torsdag 13. mars 2014

Sett ansvaret for mobbing på rett plass

Mobbing er et veldig komplekst området. Det er et ømt, trist og varsomt tema. Mange forhold spiller inn, både sosiale og psykologiske. Fortellingene om mobbing på Fjordtun skole opprører. De forteller om barn som ikke får hjelp, barn som ikke blir hørt og om barn som må tilpasse eller endre sin hverdag fordi noen andre har valgt ut dem som punching bag. Mobbing er også forbundet med skam. Ingen ønsker å bli mobbet, ingen ønsker å være uønsket og ikke bli akseptert av flertallet. Det føles skamfullt å være den personen. Dette har vært og er hverdagen til mange barn og unge. Historiene fra Fjordtun gir meg vondt i magen og jeg blir forbannet. Forbannet over skolens manglende ansvarsfølelse. Forbannet over rektors unnvikende og ufølsomme tilsvar i media. For meg virker rektor helt likegyldig og ikke særlig sympatisk med de som har gått igjennom dette helvete ved hans skole i mange mange år. Rektor burde lagt seg flat og tatt ansvar ved første avisartikkel!

For å få bukt med mobbing må vi se på hvorfor mobbing forekommet. Svaret finner vi ikke hos mobbeofferet men hos dem/de som mobber. Det er hos mobberen mobbingen starter, og der vi finner løsningen på problemet. Man får ikke slutt på mobbing av utallige samtaler med mobbeofferet, man får ikke slutt på mobbing ved å sette mobberen til å spille playstation og man får hvertfall ikke slutt på mobbing ved å tvinge offeret til å bytte skole. Da vil bare mobberen finne seg et nytt offer å rakke ned på. Og her tror jeg mye av kjernen ligger. Hvorfor tråkker man på andre mennesker? Jo for å selv føle seg bedre. De som har behov for å trykke andre ned i gjørma fysisk og psykisk gjør ofte det for å opphøye seg selv. Mobberen framstår kanskje som stor, sterk og skummel, men føler seg egentlig liten, svak og dum. Framtoningen til mobberen gjør at andre ikke tørr å motsi og derfor blir med på mobbingen, eller hvertfall ikke setter seg i mot. Derfor må vi ta tak i mobberen. La mobberen føle konsekvensene av sine handlinger, la mobberen bytte skole, men viktigst av alt finne ut hva som ligger bak. Det kan være familiære forhold eller psysisk forhold. Noe galt er det hvertfall når folk, barn eller voksne, bruker masse tid og energi på å psykisk og fysisk torturere andre mennesker.

Vi kan ikke forvente at barn og unge skal tenke slik og ta tak selv. Ansvaret ligger opp til de voksne. Hvis de voksne lar det passere hvilke signaler sender det? Jo at mobbing og i noen tilfeller erting er greit. Skoler og foreldre må derfor ta dette like alvorlig som det er, og gjøre det klinkende klart at mobbing er ikke under noen omstendigheter greit og får konsekvenser!