torsdag 22. august 2013

Studentbyen Tromsø?


Bilde fra Google.com
Høstsemesteret er så vidt i gang. Jeg har omsider funnet et sted å bo i Tromsø (som faktisk ikke er overpriset).  Krisen i boligsituasjonen for studentene har fått mye oppmerksomhet. Byen er redd for å miste mange som ikke finner ett sted å bo. Det har de god grunn til. Med over 11.000 studenter i en by med 70.000 innbyggere er studentene ett viktig tilskudd. Da er det merkelig at ikke byen satser mer på denne gruppen, for eksempel i form av enkle tiltak som studentrabatt på buss, som det faktisk Ikke er her.

Høyrestyrets privatisering av blant annet busstilbudet i Tromsø skapte massiv protest for noen år tilbake. Med det tidligere tilbudet fikk studenter 50 % rabatt. Da jeg i dag ba om ett månedskort for student fikk jeg beskjed om at det ikke eksisterer studentrabatt på buss i Tromsø! Dette overrasket meg veldig, da studentrabatt er noe de aller fleste kollektivtilbud har i Norge! Studenter er som oftest avhengig av kollektivtransport for å komme seg rundt. 420 kroner i måneden er mye å punge ut med for en student. Stipend og lån ligger på rundt 6 - 7000 kroner i måneden. Først skal man ut med husleie som i Tromsø gjerne ligger på 5 -7000 kroner, da er 420 kroner mye i tillegg. Til sammenligning koster ett månedskort for student i Lillehammer (som også har veldig mange studenter i forhold til innbyggertall) 280 kroner. I Oslo koster ett 30-dagers kort 380 kroner, men da må man også huske på at kollektivtilbudet i Oslo inkluderer i tillegg til buss også trikk, t-bane og tog.

Tromsø framstår så langt ikke som ett sted som virkelig satser på studenter og ser verdien i å ha studenter. Investering i studenttilbud som bolig og kollektivt er en investering i Tromsø som by. Mange tilreisende studenter er mulige framtidige beboere som vil betale skatt til Tromsø, som vil legge igjen penger i lokalt næringsliv, skape innovasjon, og igjen sørge for nye tromsøværinger.

Konklusjonen er sats på konkrete tiltak som studentboliger, og innfør studentrabatt på buss igjen!




søndag 18. august 2013

En stemme for fremtiden

Bilde: Google.com



Når vi stemmer, stemmer vi for fire år. Men samtidig stemmer vi for fremtiden, eller i hvertfall hvilken fremtid de neste fire år skal legge grunnlaget for. Mye av debatten rundt valget 2013 handler om hvor mye endring det vil bli med regjeringsskifte, eller om det i det hele tatt blir noen endring. Du vil kanskje ikke merke noen store endringer i år, eller neste år, eller kanskje til og med året etter. Men vær ikke i tvil, det vil merkes!

Det er en del ting man bør tenke over når man avgir sin stemme 9. september (eller før). Man bør se på hva partiene vil gjøre nå, men man Bør se på hvordan politikken virker på sikt. Vi kan skifte ut hvis vi er misfornøyd om fire år, men det lureste er jo å stemme på de med en politikk som varer over tid. I dette perspektiv er det spesielt to saker jeg ser på som viktigst, miljø og økonomi. Disse to går også hånd i hånd.

Etter København i 2009 har dessverre miljøsaken falt på agendaen til folk og media. Det er ikke like "in" lenger å være opptatt av miljø og klimaendringer. Det er utrolig synd, for vi vil merke miljø- og klimaendringene om de er in eller ei.

Som u fornybar ressurs Vil oljen ta slutt en dag. Det vil si at om du bryr deg om miljø eller ikke, vi må ha en omstilling en dag. Og hvorfor vente til siste frist? Det er jo bedre å være føre var.

Mulige scenarioer for hva som vil skje hvis vi driter i å omstille samfunnet til mer miljøvennlig kan være at det blir mangel på rent drikkevann (noe om er tilfelle flere steder i verden allerede). Da nytter det ikke å komme med en bunke sedler. Når man er kommet til dette punktet kan man ikke kjøpe seg tilbake.

Mange er skeptiske til å investere i prosjekter for fornybarenergi fordi det ikke er lønnsomt, nå. En av utfordringene knyttet til olje- og gassnæringen er at de suger til seg det beste av arbeidskraft, for eksempel ingeniører. Det er viktig å satse å satse på fornybarenergi slik at folk ser at det er lønnsomt å jobbe innenfor dette. Det trengs ingeniører bl.a. for å komme med nye ideer og gode løsninger. Tilbake til dette med lønnsomhet. Som nevnt over, olje og gass er ressurser det vil ta slutt på. Da vil behovet for fornybarenergikilder være der, sterkt! Hvis vi i Norge starter allerede nå å satse på fornybarenergi, tenk hvor vi er da, og tenk hvilken posisjon vi kan få i verden hvis vi har utviklet en god ekspertise og personell innen denne næringen. Da vil vi i hvertfall merke økonomisk gevinst.

 

Tiden er overmoden for konkrete handlinger. SV ønsker å la oljen ligge. SV har kjempet med nebb og klør for å stanse konsekvensutredning i LoVeSe. Denne kampen mot oljeboring i disse sårbare områdene viser hvor utrolig viktig det er med ett sterkt SV i regjering som fremmer miljøsaken. SV er det eneste partiet som virkelig kan utgjøre en forskjell når det kommer til miljø og klima. SV er derfor ett parti som tenker fremover. SV tørr å tenke framover og ha ambisjoner. SV tørr å tenke forbi "trygg styring" til ansvarlig fremtidsrettet styring.

søndag 11. august 2013

Hvordan bli kvitt innvandring

Bilde: Google/forskning.no



Innvandring til Norge er gjenstand for mye diskusjon og debatt. Hvor mange skal få lov å komme inn i vårt fagre land, alle er kriminelle, forby tigging, vi er vitne til snikislamisering...  For de som ønsker mindre innvandring er løsningen å bli strengere på hvem som får opphold, altså slippe mindre innvandrere inn. Sannheten er at dette absolutt ikke er løsningen.

Løsningen ligger ikke i hvor mange som får komme inn eller ikke. Løsningen ligger et helt annet sted, og får å finne den må man først og fremst se på årsaken til innvandring.

Da må man stille spørsmål som hvorfor flykter folk?

Hvorfor søker folk asyl?

Hvorfor søker noen å bo i Norge?

Hvorfor drar folk fra hjemlandet sitt?

Folk flykter fra hendelser som krig, vold, politisk forfølgelse, fattigdom og naturkatastrofer. Livsgrunnlaget deres har blitt ødelagt, enten på grunn av ødeleggelse av krig, eller kanskje på grunn av at det ikke er mulig å bo der lenger på grunn av naturlige omveltninger. Eller så kan det være at de flykter fordi de er truet på livet for sin politiske mening, eller at livet er truet på grunn av fattigdom og sult. Andre søker lykken utenlands fordi det ikke er jobb og få eller den jobben de har betaler så lite at det ikke holder til å brødfø familien. Uansett, for dem er eneste utvei for ett bedre liv å dra utenlands. Kanskje til Norge.

Løsningen, verken for oss eller dem ligger jo ikke da i bare å nekte dem adgang. Det er bare å skyve "problemet" over på noen andre. Løsningen ligger jo i å forhindre årsakene som førte til at disse menneske måtte legge ut på den lange reisen til det kalde nord til å begynne med. Og den løsningen finner man hvertfall ikke i FRP sitt politiske program!

Ta Afghanistan. Afghanere har blitt en stor gruppe i Norge det siste tiår. Hvorfor? Jo, krigen i Afghanistan, som Norge deltok i. Denne krigen fikk riktignok ett FN mandat, men dette viser bare at man må jobbe mer med diplomati i forkant. Norge burde ikke ha deltatt i denne krigen, men vi gjorde det, og da bør vi også ta ansvar for utkommet av krigen. Det samme gjelder Irak i 2003. Norge bør ikke delta i angrepskriger, heller ikke med FN mandat.

Også har man land som Iran og Somalia. Mange flyktet fra Iran til Norge i årene rundt 1980 tallet da de ble politisk forfulgt på grunn av revolusjonen i Iran i 1979. Norge som demokratisk fordømmer denne typen diktatur og jobber for demokrati gjennom blant annet FN og gjennom å være åpne for dialog.

Somalia er det vi kaller en "failed state". Der har det hersket en intern uro og voldelige opptøyer siden tidlig på 90 tallet. Somaliere utgjør også en stor gruppe innvandrere i Norge. Også her jobber Norge for å bedre forholdene i Somalia gjennom bistand til blant annet institusjonsbygging (noe som er viktig for demokratiet). Nord i Somalia, i Somaliland, skjer det bra ting og det viser håp for fremtiden.

Norge jobber aktivt i dag for å motvirke hendelser som de nevnt ovenfor gjennom en økning av bistanden til 1 % av BNP med den rødgrønne regjering! Noe Høyre og FRP vil kutte i.

Også var det miljø da. Som ikke er så veldig ubetydelig kjære Siv Jensen. Klimaendringene skaper tørke og flom og andre omveltninger for mennesker over hele kloden. Dette rammer spesielt mennesker i land hvor mesteparten av befolkningen fortsatt lever av tradisjonelt jordbruk. Disse har da ikke noe annet valg enn å starte på nytt ett annet sted, for eksempel i Norge. Norge er en av pådriverne i verden på å jobbe for internasjonalt samarbeid på miljø. Her hjemme jobber vi for å kutte i utslippene gjennom økt satsing på kollektivtransport og økt satsing på fornybar energi. Utslippene til Norge har gått ned siden 2008. SV ønsker å fortsette denne trenden ved drastiske kutt i olje og gass næringen fordi vi må la 2/3 av disse ressursene ligge hvis vi skal nå FNs klimamål. Klimaendringene går også ut over livet på land og i vann. Fiskebestander flykter og ødelegges av olje og gass næringen, drikkevannet til folk forurenses og oljesøl ødelegger for livet på land.


Hovedpoenget er at man må jobbe for at folk har det bra der de er. Slik oppnår vi en bedre og fredelig verden. Men selv da vil innvandring og utvandring hit og dit skje, slik det har skjedd i tusenvis av år. Så den endelige løsning er å være tolerant og se mennesker som mennesker, forskjellige både innad og utad på tvers av kjønn, etnisitet og nasjonalitet.

torsdag 8. august 2013

Skatt - Det føles så bra

Bilde fra Google.com

Skattelette, formueskatt, eiendomsskatt, finansskatt... Ikke rart noen føler det blir mye skatt noen ganger. Da er det viktig å tenke på hva skatt faktisk er. Skatt er jo investering. Investering, investering, investering... Og det beste av alt. Den skatten du betaler er en investering i Deg Selv. Derfor sier jeg om å betale skatt som Ravi og Odd Børretzen sier om å pant - det føles så bra!


Ved å betale skatt skaper samfunnet en rettferdig ordning som i gjengjeld gir befolkningen grunnleggende tjenester man behøver i hverdagen. Det er rettferdig da alle betaler skatt basert på egen inntekt, og alle får tilgang på samme velferdstjenester. I tillegg regnes det ut hvert år om du har betalt riktig. Har du betalt for mye for du igjen, har du betalt for lite må du betale tilbake. Slik gir alle etter ytelse til fellesskapet.

For vi er ett fellesskap. Selv om vi alle er individer, er vi individer i ett fellesskap og er avhengige av hverandre på forskjellige måter. Vi trenger folk som dyrker maten vår, lager medisiner, pleier oss, produserer klær for oss osv. Da er det i vår interesse at folk får mulighet til å utdanne seg til disse forskjellige yrkene og at folk er friske til å være i arbeid. I dagens verden skal det godt gjøres å være totalt uavhengig av andre mennesker. Derfor er det så bra at vi har en felles velferdsordning hvor alle får den hjelpen de trenger uavhengig av status og formue. Alle er med på å skape velferdsstaten gjennom skatt og arbeid og fortjener derfor samme mulighet til å benytte disse tjenestene.
Se på skolene våre. Er det ikke flott at alle møtes på denne arena, uansett bakgrunn, ressurser, foreldre osv. Her møtes direktørens datter og den ansattes sønn, og får tilgang på samme kunnskap.

Mange klager på for høye skatter og vil betale mindre, helt ingenting i skatt. Det er jo interessant ettersom du ikke vil spare noe, tvert om risikerer du å få økte utgifter. For de gratis tjenestene du tidligere fikk gjennom staten, utdanning, sykelønn og helsehjelp må du nå ha forsikring for. Privat forsikring. Mange har sikkert sett amerikanske tv-serier hvor for eksempel en mor med to jobber har en syk sønn som ikke blir frisk fordi hun ikke har råd til helseforsikring. Det er ikke bare fiksjon. Det er også fakta mange steder i USA, som er det beste eksempel på en stat med en liberal velferdsmodell som legger hovedvekt på at det private skal dekke velferdstjenester. Det jeg sier er at du ikke får mindre å rutte med uten skatt. Dessuten, private foretak har private eiere som først og fremst er interessert i å tjene penger. Det gjør at de beste tjenestene er dyrest, som igjen gjør at de med mest penger får tilgang til den beste hjelpen og omvendt. Da er det bedre å betale skatt og sikre alle samme tilgang mener nå jeg!

For å ta ett eksempel med eiendomsskatt. Eiendomsskatten som Statoil betaler på Melkøya i Hammerfest har gjort at kommunen har pusset opp alle skolene i byen. Det er da ganske bra vil jeg si. Likevel vil noen fjerne eiendomsskatten.

Skatt er investering. Likevel virker det som jo rikere folk blir, jo mer gnien blir de. Blir kvalm av rikinger som flagger ut, bare fordi de ikke vil betale skatt som resten av befolkningen. Og her vil jeg komme tilbake til dette med fellesskapet og være avhengig av hverandre. Ingen har bygget opp en formue Ene og Alene helt uten hjelp fra andre! Du kan ikke bygge en fabrikk uten byggearbeidere, du kan ikke drifte en fabrikk uten fabrikkarbeidere og du kan ikke få tak i materiale til fabrikken uten at noen har produsert dette også.

Jeg er ikke rik og har langt ifra noen formue, men jeg betaler gladelig skatt når jeg jobber! Fordi - det føles så bra!