onsdag 15. mai 2013

Verdens syke mann

Bilde fra google.com

Verdens syke mann, han heter Europa. 
Europa har de siste år blitt kastet ut i en omfattende økonomisk krise. Toppmøte på toppmøte, hjelpepakke på hjelpepakke... Krisen ser ut til å ingen ende ha. Europas befolkning står med knærne i kvikksand og ser ut til å synke lenger og lenger ned i elendighet. 

Det som har kjennetegnet statenes og EUs svar på krisen har vært kutt. Kutt, kutt, kutt. Hvem har dette gått ut over? Folk. Folk, folk, folk. Vanlige borgere som deg og meg. Det har blitt kuttet i deres lønninger, det har blitt kuttet i deres jobber, det har blitt kuttet i deres hjem, det har blitt kuttet i deres fremtid. 
I krisetider skulle man tro at man gikk inn for å redde noen, redde de som påvirkes av krisen. Vel, noen har blitt reddet. Bankene. Bankene, som i stor grad har seg selv å takke for sine konkurser, og som har en stor del av skylden for krisens start. Disse har mottatt hjelpepakke på hjelpepakke uten betingelser for å sikre sin overlevelse. Da tenker jeg først og fremst på finansbankene, spekulantene. Disse som sverger til at markedet ordner opp i seg selv. Bare la det gå, det ordner seg. Jeg tror vi kan konkludere ganske klart med at NEI! Det gjør det ikke. Vi må kontrollere markedet, ikke la markedet kontrollere oss.

Staten er til for å styre på vegne av folket. Folket er staten. Det virker som noen har glemt dette i Europa. Statene har svart på krisen, ikke ved å forhindre forverring og ved å redde de som ville bli påvirket, men ved å skyve disse ut i krisen ved kutt og sparing. De burde gjort det motsatte. Ledighet og fattigdom gagner ingen, verken staten eller folket. Ledighet skaper utgifter for staten i form av arbeidsledighetstrygd og sosialtrygd. 
Dessuten, hva slags holdninger blir skapt blant folk uten jobb og uten fremtid? Hva denne elendigheten kan resultere i har vi sett blant annet i form av en voksende organisering av høyreekstremisme, som i Gyllent Daggry i Hellas og Jobbik i Ungarn. Folk i krise opplever en håpløshet de ikke kan gjøre noe mer. Dette skaper frustrasjon og sinne, og for noen, ett behov å ha noen å skylde på. Noen går lenger enn andre å tyr til vold. Denne typen splittelser blant folk er ikke bra, og kan få utenkelige konsekvenser.

Bilde fra google.com

Hele verden har vært påvirket av finanskrisen som fikk sitt utslag i 2007/08. Norge er ett av få land som har klart seg gjennom krisene. Da finanskrisen slo ut satt det en sosialist som finansminister, Kristin Halvorsen. Hun svarte på krisen, ikke ved å kutte, men ved å investere. Investere i blant annet byggeprosjekter. Dette skapte arbeidsplasser, istedenfor å kutte i arbeidsplasser som i resten av Europa. De som hadde vansker med å få jobb i denne tiden valgte å ta utdanning. Dette kunne de gjøre på grunn av våre gode velferdsordninger som Lånekassen. Dette bidrar igjen til Norge ved at vi får flere utdannede folk. 

Investering, ikke kutt. Hvorfor fulgte ikke Europa denne modellen da krisen slo ut? Da kunne vi sett ett betydelig annerledes Europa i dag... 
Man må ha midler for å investere, og investering skaper midler. Ved å investere i boligprosjekter f.eks. skapes arbeidsplasser. Arbeiderne får lønn, som de igjen betaler skatt av. I Norge oppfordret også finansministeren oss om å handle, kjøpe. Folk må ha penger for å handle. Boligprosjekt -> arbeidsplasser -> lønn -> skatt -> forbruk.
Flere boliger er med på å senke prisene i boligmarkedet slik at folk får råd til å kjøpe/leie. 
Folk som handler putter penger inn i butikker osv. som igjen skaper arbeidsplasser både i butikker og i fabrikker som lager varene som selges. Bedrifter betaler også skatt til staten. Dette er veldig forenklet og det er klart at man ikke kan knipse med fingrene også er alt i orden. Poenget er at disse kutt og spareplanene ikke har fungert, og at man burde tenkt annerledes ved krisen start. Signalene fra EU nå er nettopp at man skal - investere!

I Frankrike ble ønsket om endring utslagende i presidentvalget i 2012 da sosialisten Francois Hollande vant. Han startet sin periode ved å kutte i sin egen lønn.
Noen kutt må til. Men ikke kutt i en månedslønn på 20 - 30.000 kroner. Kutt i lønningene til de rikeste i samfunnet! Det tar seg ikke ut at ledere med millionerlønninger i en krise får lønnsforhøyelse mens vanlige folk lever fra hånd til munn! Mens tusenvis av unge svensker reiser utenlands får å få jobb, får den svenske sjefen i SAS enda en økning i sin millionlønn! Hvor er logikken i dette? Er det rart det blir krise når finanstoppene er så grådige at en million i månedslønn er langt ifra nok? Er det rart det blir krise når de rikeste betaler minst skatt og forsøker med alle midler å unngå skatt? Som for eksempel å flytte til Kypros... 
Det er disse grådige spekulantene alltid ute etter neste gevinst som først og fremst var med å skape finanskrisen. Vi må gå bort fra denne spekulative finansøkonomien som fikk sin framvekst på 80-tallet, og ta tilbake kontrollen over markedet. Vi må satse på ekte verdier og investeringer, ikke fortsette å skape falske verdier på børser verden rundt.

Neste kuttpakke fra EU bør gå til kutt i finanselitens grådighet! 

fredag 10. mai 2013

Ja vi elsker, å debattere flagg!



Det nærmer seg 17. mai, og i den forbindelse har det blusset opp en debatt om hvilke flagg som skal være tillat å gå med denne dagen. Neste år ferier vi Grunnlovens 200-årsjubileum. Jeg synes det er synd at debatten dreier seg om noe så smålig som flagg, når vi heller burde debattere selve innholdet i Grunnloven.

Noen "flaggentusiaster" mener det ikke skal være lov å veive med andre flagg enn det norske på nasjonaldagen. De synes det kun bør være norske flagg fordi det er Norges nasjonaldag.
Jeg er sterkt uenig.
Jeg synes det er flott at folk viser sin tilstedeværelse i feiringen av Norges Grunnlov ved å bruke flagg fra sine hjemland. 

17. mai handler om et okkupert lands seier for grunnleggende demokratiske rettigheter. Denne seieren er noe mye større enn bare Norge og 17. mai. Dette har folk verden over kjempet for, og mange kjemper fortsatt. Noen av dem har flyktet til Norge da kampen i deres hjemland ikke er vunnet. De har blitt en del av det norske samfunn og da er det flott at de deltar i feiringen av Norges nasjonaldag. 
17. mai handler om noe større enn bare Norge, nordmenn og flagg. Det handler om menneskers kamp for demokrati og for sine rettigheter. Å veive norske og andre flagg side om side synes jeg er en perfekt måte å ferie dagen og det den symboliserer på!

Hva blir det neste, påbud om å være ikledd bunad? 

Vi feirer ikke 17. mai for å gå i bunad , spise is og vinke til kongen. Vi feirer Grunnloven som vårt viktigste dokument. Fram mot 200-årsjubileet bør debatten handle om hvordan vi ønsker at den skal være, ikke hvilke flagg man skal gå med i feiringen. Det er innholdet i Grunnloven som er det viktige. En grunnlov anses som den demokratiske byggesteinen i en stat. Vår Grunnlov har desverre enda noen elementer i seg som ikke er demokratiske. Da tenker jeg på den delen som nevner kongen som øverste leder i Norge, og at statskirken fortsatt står støtt i Grunnloven. Vi har dermed fortsatt noen skritt igjen for å perfektisere Grunnloven og for å bli ett fullverdig moderne demokrati. 200-årsjublieet er en glimrende anledning for å sette dette på dagsorden og endre Grunnloven til ett enda bedre og demokratisk dokument!




onsdag 8. mai 2013

Skadedyrene inntar Norge


Det virker i allefall som noen mener dette. Saken jeg snakker om er selvfølgelig rom-folket og tigging. Debatten handler i stor grad om hva vi skal gjøre med "problemet". Men hva Er egentlig problemet?

Slik debatten går oppfatter jeg det som to problemer, kriminalitet og tigging.

De kriminelle nettverk er ikke noe vi vanlige borgere ser i hverdagen, og du finner kriminelle nettverk av alle slag om det er snakk om rom, nordmenn, svensker, russere osv... Kriminell aktivitet av denne typen er selvfølgelig ett problem. Det må håndteres av norsk politi både på ett innenriks plan og i samarbeid med politi i andre aktuelle stater. Det er ikke noe nytt fenomen.

Da står vi igjen med tiggerne. De som sitter på gaten med en sliten kopp fra Narvesen. De som sitter i flere timer hver dag og ber om noen småkroner fra forbipasserende.

Er det dette som er problemet som setter sinnene i kok? Det store problemet. At fattige sitter på gaten og ber om noen kronestykker til å overleve.
Er problemet at vi må gå forbi dem? Noe som tar sekunder.
Er problemet at vi må se dem? Noe som også tar sekunder, og som noen unngår fordi de går med nesen i sky og prøver så hardt de kan å overse tiggeren som sitter der.
Er problemet at de ikke er norske og ikke hører til her?
Er problemet at de går i fillette klær fordi de ikke har råd til å handle nye klær hver uke som oss?
Er problemet at de ser skitne ut fordi de ikke har ett sted å bo med innlagt do og dusj som vi tar for gitt?

Problemet er for meg klinkende klart. Det er oss!
Debatten, diskusjonen, kall det hva du vil lyser av at Vi ser på oss selv som overmennesker som vet alt om disse menneske, hvem de er, hva de gjør og hva de mener. De er kriminelle, rotter, udyr som ødelegger det norske samfunn, skitner til våre gater og snylter på vår barmhjertighet.

Litt tilbake til det med kriminelle nettverk. Det finnes mange kriminelle nordmenn(både innenlands og utenlands), men det betyr ikke at vi alle er det... Men som alltid er vi veldig gode på å opphøye vår uskyldighet og se ned på andre. Hvor mange møtte ikke seg selv i døra fredag 22. juli 2011 da det ble kjent at terroristen var norsk, og ikke bare norsk, etnisk, blond, blåøyd ektefødt nordmann.

Vi trenger en debatt om debatten før dette tar helt av og går ut av proporsjoner. I Hellas blir rom-folk angrepet av grekere, og noen nordmenn har gått ut å sagt at de vil ta saken i egne hender om ikke "udyrene" forsvinner. i tillegg til dette går retorikken i debatten altfor tydelig ut på å se på dem som noe underdanig oss. Flere har også helt klart gitt uttrykk for dette med rasistiske ord og uttrykk. Jeg vet ikke med dere, men jeg får grøsninger og tenker tilbake på to episoder i historien. 

Jødeutryddelsen rundt 2. verdenskrig, og folkemordet i Rwanda i 1994. 
Starten på begge disse episodene bærer mange likhetstrekk ved dagens situasjon med rom-folket. Jødene ble fordrevet fra sted til sted, og kom til lukkede dører. Rotter og kakelakker ble de kalt, både Jødene og Tutsiene. Etterhvert ble disse kallenavnene mer og mer utbredt. Det førte etterhvert til at vold, utestengelse og utskjelling av disse ble legitimert, og ble etterhvert vanlig fra alle hold av samfunnet. Tidligere venner, naboer, drepte hverandre.

Mange tenker nok at det er irrelevant å sammenligne dette med rom-folket i dag; Ingen i Norge har vel tenkt å begå noen form for vold mot dem?! Det er vi jo for snille og uskyldige til her i Norge.
Da vil jeg bare minne om at Norge etter 2. verdenskrig var veldig restriktiv til å slippe inn jøder og få slapp inn, selv etter alt det skrekkelig som hadde hendt. 
"Jeg er ikke rasist, men..." Denne setningen hører og leser vi alt for mye av i Norge. Og det er bullshit! Det er altfor mye fordommer og rasisme i Norge. Vi bør lære oss mer toleranse og ydmykhet. Og ikke minst lære at det norske måten å leve på, være på, ikke er malen og ikke er gjeldene over alt i verden.

Når vi har blitt så bortskjemte at vi ser ned på folk som er fattig, og som er skitten fordi de er fattig, som går i skitne klær fordi de er fattig, og ser håpet om penger i ett land fullt av rike mennesker, da er det faen meg på tide å se seg selv i speilet og spørre om nordmenn er så gode som vi tror vi er? Vi har så jævlig mye i dette landet. Mye mer enn det vi egentlig trenger. Men likevel er vi så utrolig lite gavmild og utrolig gniene. Vi vil ikke dele av det gode vi har med andre, fordi det "kun er vi som har fortjent å få en del av kaka". 


Min oppfordring til dere. Se tiggerne i øynene. Snakk med dem. Lytt til dem. Se dem for de individene de er. Se de individuelle skjebnene. Jeg husker godt en episode som rystet meg da jeg bodde i Oslo. På gaten satt en ung jente i tenårene og tigget. Ingen stoppet, ingen voksne tok ansvar for dette barnet, folk bare gikk forbi. Hun var rom. Hadde det vært en norsk jente i tenårene som satt der i fillette klær med Narvesen koppen, hadde folk bare gått forbi? Nå skal det selvfølgelig sies at jeg heller ikke gjorde noe i den forstand.

Tilslutt ett viktig poeng, INGEN LIKER Å TIGGE! Det er ingen mennesker som vil tigge, som ønsker for sin fremtid å tigge. Tenk deg selv hvor nedverdigende det må være å sitte på gaten, se opp på mennesker som går forbi og be om penger. Tenk hvor jævlig det må være å være avhengig av at andre gir deg en krone her og en krone der.


En venn av meg skrev dette på sin facebook-status i dag: "Til alle dere som kommenterer negativt om alle innvandrere i Norge. Slett meg på facebook! Jeg har ikke behov for å være venn med kulturetnosentriske mennesker uten empati for andre."
Jeg ble så utrolig glad og stolt over at dette da jeg så det. Men det er en blandet følelse. Jeg ble glad fordi noen giddet å stå opp å rett og slett si det som det er. Og stolt av vennen min som gjorde dette. Det er blandet følelse fordi hvis alle hadde fulgt samme linja ville antakelig ikke min reaksjon vært så kraftig, fordi det var det alle skrev og mente. 

Jeg gleder meg til den dagen jeg kan bli like glad og stolt over alle mine medmennesker! 

torsdag 2. mai 2013

1. Mai appell


Gratulerer med dagen!
1. mai er en av mine favorittdager fordi dagen markerer noe kjempe viktig, arbeidsfolks rettigheter.
Men, Høyresiden mener vi skal si oss fornøyd, og vil, istedenfor å styrke arbeidsrettigheter, SVEKKE grunnmuren i norsk arbeidsliv – arbeidsmiljøloven!

Vi i SV og SU er ikke fornøyd, vi mener vi fortsatt har mer å kjempe for i arbeidslivet - rett til heltid, likelønn og rett til lærlingplass! Her vil jeg gjerne sitere Audun Lysbakken: ”Vi er stolte av hva vi har fått til, men vi er samtidig utålmodige etter å forandre mer”. Og nettopp fordi vi ikke er i mål så er 1. mai fortsatt en viktig dag å markere, en dag hvor vi feirer det vi har oppnådd, men også en dag vi setter fokus på det vi må jobbe med.

SU hadde i fjor en kampanje som het ”Respekt for Yrkesfag”. SUere reiste rundt på videregående skoler og samlet inn elevers meninger om hva som skal til for å forbedre norsk videregående og yrkesfag. Disse meningene ble, i form av postkort, overrakt til kunnskapsministeren. SU har fokusert veldig mye arbeid på yrkesfag, fordi de som går yrkesfag er kjempeviktige for at samfunnet skal gå rundt! Uten helsearbeidere og bygningsarbeidere stopper Norge opp! Derfor – ”Respekt for yrkesfag!”

Men, det er en annen yrkesgruppe som jeg mener fortjener mer respekt enn det de får i dag. Du ser dem overalt, men tenker kanskje ikke så mye over dem. Det er de tusenvis som jobber på den lokale coopen, narvesen eller skobutikken, handel- og servicebransjen.
Dette er en bransje med en stor del unge ansatte og en stor andel kvinner. Dette er dessverre en bransje med lav fagorganisering.
Jeg har jobbet i denne bransjen, og valgte å fagorganisere meg i Handel og Kontor.
Da sjefen min fikk vite at jeg hadde fagorganisert meg, satt hun på bakrommet og gråt fordi hun trodde jeg hadde fått alle mine kolleger til å gjøre det samme. Hun sa hvis vi alle fagorganiserte oss ville hun kanskje måtte sparke noen. Den samme sjefen sa også til meg at man ikke fikk betalt overtid i denne bransjen.
Dette var min første jobb og jeg fant fort ut at det ikke var alt som var på sin plass.

Det finnes mange i samme situasjon som jeg var i den gang. Første jobb, blir totalt overkjørt av sjefen, men tørr ikke si i fra.
Jeg var så heldig som kjente noen som var tillitsvalgt i LO og som ga meg ett eksemplar av arbeidsmiljøloven. Etter en gjennomgang av denne fant jeg ut av det var mye å ta tak i på min arbeidsplass. Jeg tok opp kampen for å få på plass mine rettigheter, og det ble en kamp. Fra første dag opplevde jeg å bli motarbeidet av min sjef. og det hele endte i sykemelding, og at jeg til slutt sa opp fordi jeg mistrivdes.
Jeg gikk fra å elske jobben min, til å mistrives og si opp, fordi jeg ba om det jeg hadde rett på. Sånn skal det IKKE være!

Gjennomsnittsalderen på min arbeidsplass var vel 19 - 20 år. Mine kolleger støttet meg, men turte ikke si det høyt. Jeg skjønner dem godt. Det er ikke alle på 20 år som tørr å si ifra til sjefen sin som er mye eldre og har mye mer erfaring. Det er ikke alle som er så heldig å kjenne noen i LO som kan hjelpe dem. Det er langt i fra alle som vet hva de faktisk har krav på, og som dermed ikke vet at de har noe å kreve.

Mange tenker kanskje, men er det så nøye. De fleste i denne bransjen jobber deltid over en kort periode. Det er feil. Det er faktisk veldig mange som jobber heltid i denne bransjen. Og ja, mange jobber deltid ved siden av for eksempel studier, men betyr det at de ikke skal ha rettighetene sine?! Det er fortsatt en jobb, og man utfører samme arbeidsoppgaver som de som jobber heltid. Og selv om man er ung så skal man da ha samme rettigheter som de som er eldre! Også må vi ikke glemme at dette er folk som jobber fra klokken 6 om morgenen, til klokken 23-24 om kvelden, fra mandag til søndag! De jobber også i dag på 1. mai.

Jeg synes det er altfor lite fokus på denne arbeidergruppen, og det til tross for at det er snakk om tusenvis av ansatte over hele landet som vi møter på hver dag når vi handler mat, handler klær eller når vi kjøper morgenkaffen på vei til jobb.

Vi står foran ett vei valg.
Skal vi forsette å bygge opp Norge gjennom ett trygt og anstendig arbeidsliv for alle, eller skal vi rive ned folks grunnleggende rettigheter til en trygg arbeidsplass og til i det hele tatt å ha en jobb?
Vi risikerer å få en regjering i Norge som ønsker å føre samme politikk som flere steder i Europa har ført millioner ut i arbeidsløshet og fattigdom. Hvor ungdoms fremtid settes på spill da de verken får seg jobb eller bolig.
Vi trenger ikke se lenger enn over grensa til Høyrestyrte Sverige, hvor ungdom blir betalt for å reise utenlands, til Norge, for å jobbe!
Og Vi trenger ikke se langt bak i historiebøkene for å se hva Høyresiden i noen land har gjort med fagbevegelsen. Noe vi ble igjen minnet på av Margareth Thatcher, eller Jernladyens, nylige bortgang.

Vi har ett vei valg, man kan stemme SV og få velferd foran skattekutt eller man kan stemme FRP og se jernladyen gjenoppstå i form av Siv Jensen. Altså jeg skjønner jo hvorfor FRP ønsker spritsalg på bensinstasjoner til alle døgnets tider. Med deres politikk frister det nok å drikke bort sorgene litt oftere.

Men uansett hva slags regjering vi får til høsten, er det en ting som er sikkert. Det er at fagbevegelsen og 1. mai trengs!
Så gratulerer med dagen, se tilbake og være stolte over hva dere har oppnådd, og se framover mot nye mål.