onsdag 15. mai 2013

Verdens syke mann

Bilde fra google.com

Verdens syke mann, han heter Europa. 
Europa har de siste år blitt kastet ut i en omfattende økonomisk krise. Toppmøte på toppmøte, hjelpepakke på hjelpepakke... Krisen ser ut til å ingen ende ha. Europas befolkning står med knærne i kvikksand og ser ut til å synke lenger og lenger ned i elendighet. 

Det som har kjennetegnet statenes og EUs svar på krisen har vært kutt. Kutt, kutt, kutt. Hvem har dette gått ut over? Folk. Folk, folk, folk. Vanlige borgere som deg og meg. Det har blitt kuttet i deres lønninger, det har blitt kuttet i deres jobber, det har blitt kuttet i deres hjem, det har blitt kuttet i deres fremtid. 
I krisetider skulle man tro at man gikk inn for å redde noen, redde de som påvirkes av krisen. Vel, noen har blitt reddet. Bankene. Bankene, som i stor grad har seg selv å takke for sine konkurser, og som har en stor del av skylden for krisens start. Disse har mottatt hjelpepakke på hjelpepakke uten betingelser for å sikre sin overlevelse. Da tenker jeg først og fremst på finansbankene, spekulantene. Disse som sverger til at markedet ordner opp i seg selv. Bare la det gå, det ordner seg. Jeg tror vi kan konkludere ganske klart med at NEI! Det gjør det ikke. Vi må kontrollere markedet, ikke la markedet kontrollere oss.

Staten er til for å styre på vegne av folket. Folket er staten. Det virker som noen har glemt dette i Europa. Statene har svart på krisen, ikke ved å forhindre forverring og ved å redde de som ville bli påvirket, men ved å skyve disse ut i krisen ved kutt og sparing. De burde gjort det motsatte. Ledighet og fattigdom gagner ingen, verken staten eller folket. Ledighet skaper utgifter for staten i form av arbeidsledighetstrygd og sosialtrygd. 
Dessuten, hva slags holdninger blir skapt blant folk uten jobb og uten fremtid? Hva denne elendigheten kan resultere i har vi sett blant annet i form av en voksende organisering av høyreekstremisme, som i Gyllent Daggry i Hellas og Jobbik i Ungarn. Folk i krise opplever en håpløshet de ikke kan gjøre noe mer. Dette skaper frustrasjon og sinne, og for noen, ett behov å ha noen å skylde på. Noen går lenger enn andre å tyr til vold. Denne typen splittelser blant folk er ikke bra, og kan få utenkelige konsekvenser.

Bilde fra google.com

Hele verden har vært påvirket av finanskrisen som fikk sitt utslag i 2007/08. Norge er ett av få land som har klart seg gjennom krisene. Da finanskrisen slo ut satt det en sosialist som finansminister, Kristin Halvorsen. Hun svarte på krisen, ikke ved å kutte, men ved å investere. Investere i blant annet byggeprosjekter. Dette skapte arbeidsplasser, istedenfor å kutte i arbeidsplasser som i resten av Europa. De som hadde vansker med å få jobb i denne tiden valgte å ta utdanning. Dette kunne de gjøre på grunn av våre gode velferdsordninger som Lånekassen. Dette bidrar igjen til Norge ved at vi får flere utdannede folk. 

Investering, ikke kutt. Hvorfor fulgte ikke Europa denne modellen da krisen slo ut? Da kunne vi sett ett betydelig annerledes Europa i dag... 
Man må ha midler for å investere, og investering skaper midler. Ved å investere i boligprosjekter f.eks. skapes arbeidsplasser. Arbeiderne får lønn, som de igjen betaler skatt av. I Norge oppfordret også finansministeren oss om å handle, kjøpe. Folk må ha penger for å handle. Boligprosjekt -> arbeidsplasser -> lønn -> skatt -> forbruk.
Flere boliger er med på å senke prisene i boligmarkedet slik at folk får råd til å kjøpe/leie. 
Folk som handler putter penger inn i butikker osv. som igjen skaper arbeidsplasser både i butikker og i fabrikker som lager varene som selges. Bedrifter betaler også skatt til staten. Dette er veldig forenklet og det er klart at man ikke kan knipse med fingrene også er alt i orden. Poenget er at disse kutt og spareplanene ikke har fungert, og at man burde tenkt annerledes ved krisen start. Signalene fra EU nå er nettopp at man skal - investere!

I Frankrike ble ønsket om endring utslagende i presidentvalget i 2012 da sosialisten Francois Hollande vant. Han startet sin periode ved å kutte i sin egen lønn.
Noen kutt må til. Men ikke kutt i en månedslønn på 20 - 30.000 kroner. Kutt i lønningene til de rikeste i samfunnet! Det tar seg ikke ut at ledere med millionerlønninger i en krise får lønnsforhøyelse mens vanlige folk lever fra hånd til munn! Mens tusenvis av unge svensker reiser utenlands får å få jobb, får den svenske sjefen i SAS enda en økning i sin millionlønn! Hvor er logikken i dette? Er det rart det blir krise når finanstoppene er så grådige at en million i månedslønn er langt ifra nok? Er det rart det blir krise når de rikeste betaler minst skatt og forsøker med alle midler å unngå skatt? Som for eksempel å flytte til Kypros... 
Det er disse grådige spekulantene alltid ute etter neste gevinst som først og fremst var med å skape finanskrisen. Vi må gå bort fra denne spekulative finansøkonomien som fikk sin framvekst på 80-tallet, og ta tilbake kontrollen over markedet. Vi må satse på ekte verdier og investeringer, ikke fortsette å skape falske verdier på børser verden rundt.

Neste kuttpakke fra EU bør gå til kutt i finanselitens grådighet! 

Ingen kommentarer: