torsdag 2. mai 2013

1. Mai appell


Gratulerer med dagen!
1. mai er en av mine favorittdager fordi dagen markerer noe kjempe viktig, arbeidsfolks rettigheter.
Men, Høyresiden mener vi skal si oss fornøyd, og vil, istedenfor å styrke arbeidsrettigheter, SVEKKE grunnmuren i norsk arbeidsliv – arbeidsmiljøloven!

Vi i SV og SU er ikke fornøyd, vi mener vi fortsatt har mer å kjempe for i arbeidslivet - rett til heltid, likelønn og rett til lærlingplass! Her vil jeg gjerne sitere Audun Lysbakken: ”Vi er stolte av hva vi har fått til, men vi er samtidig utålmodige etter å forandre mer”. Og nettopp fordi vi ikke er i mål så er 1. mai fortsatt en viktig dag å markere, en dag hvor vi feirer det vi har oppnådd, men også en dag vi setter fokus på det vi må jobbe med.

SU hadde i fjor en kampanje som het ”Respekt for Yrkesfag”. SUere reiste rundt på videregående skoler og samlet inn elevers meninger om hva som skal til for å forbedre norsk videregående og yrkesfag. Disse meningene ble, i form av postkort, overrakt til kunnskapsministeren. SU har fokusert veldig mye arbeid på yrkesfag, fordi de som går yrkesfag er kjempeviktige for at samfunnet skal gå rundt! Uten helsearbeidere og bygningsarbeidere stopper Norge opp! Derfor – ”Respekt for yrkesfag!”

Men, det er en annen yrkesgruppe som jeg mener fortjener mer respekt enn det de får i dag. Du ser dem overalt, men tenker kanskje ikke så mye over dem. Det er de tusenvis som jobber på den lokale coopen, narvesen eller skobutikken, handel- og servicebransjen.
Dette er en bransje med en stor del unge ansatte og en stor andel kvinner. Dette er dessverre en bransje med lav fagorganisering.
Jeg har jobbet i denne bransjen, og valgte å fagorganisere meg i Handel og Kontor.
Da sjefen min fikk vite at jeg hadde fagorganisert meg, satt hun på bakrommet og gråt fordi hun trodde jeg hadde fått alle mine kolleger til å gjøre det samme. Hun sa hvis vi alle fagorganiserte oss ville hun kanskje måtte sparke noen. Den samme sjefen sa også til meg at man ikke fikk betalt overtid i denne bransjen.
Dette var min første jobb og jeg fant fort ut at det ikke var alt som var på sin plass.

Det finnes mange i samme situasjon som jeg var i den gang. Første jobb, blir totalt overkjørt av sjefen, men tørr ikke si i fra.
Jeg var så heldig som kjente noen som var tillitsvalgt i LO og som ga meg ett eksemplar av arbeidsmiljøloven. Etter en gjennomgang av denne fant jeg ut av det var mye å ta tak i på min arbeidsplass. Jeg tok opp kampen for å få på plass mine rettigheter, og det ble en kamp. Fra første dag opplevde jeg å bli motarbeidet av min sjef. og det hele endte i sykemelding, og at jeg til slutt sa opp fordi jeg mistrivdes.
Jeg gikk fra å elske jobben min, til å mistrives og si opp, fordi jeg ba om det jeg hadde rett på. Sånn skal det IKKE være!

Gjennomsnittsalderen på min arbeidsplass var vel 19 - 20 år. Mine kolleger støttet meg, men turte ikke si det høyt. Jeg skjønner dem godt. Det er ikke alle på 20 år som tørr å si ifra til sjefen sin som er mye eldre og har mye mer erfaring. Det er ikke alle som er så heldig å kjenne noen i LO som kan hjelpe dem. Det er langt i fra alle som vet hva de faktisk har krav på, og som dermed ikke vet at de har noe å kreve.

Mange tenker kanskje, men er det så nøye. De fleste i denne bransjen jobber deltid over en kort periode. Det er feil. Det er faktisk veldig mange som jobber heltid i denne bransjen. Og ja, mange jobber deltid ved siden av for eksempel studier, men betyr det at de ikke skal ha rettighetene sine?! Det er fortsatt en jobb, og man utfører samme arbeidsoppgaver som de som jobber heltid. Og selv om man er ung så skal man da ha samme rettigheter som de som er eldre! Også må vi ikke glemme at dette er folk som jobber fra klokken 6 om morgenen, til klokken 23-24 om kvelden, fra mandag til søndag! De jobber også i dag på 1. mai.

Jeg synes det er altfor lite fokus på denne arbeidergruppen, og det til tross for at det er snakk om tusenvis av ansatte over hele landet som vi møter på hver dag når vi handler mat, handler klær eller når vi kjøper morgenkaffen på vei til jobb.

Vi står foran ett vei valg.
Skal vi forsette å bygge opp Norge gjennom ett trygt og anstendig arbeidsliv for alle, eller skal vi rive ned folks grunnleggende rettigheter til en trygg arbeidsplass og til i det hele tatt å ha en jobb?
Vi risikerer å få en regjering i Norge som ønsker å føre samme politikk som flere steder i Europa har ført millioner ut i arbeidsløshet og fattigdom. Hvor ungdoms fremtid settes på spill da de verken får seg jobb eller bolig.
Vi trenger ikke se lenger enn over grensa til Høyrestyrte Sverige, hvor ungdom blir betalt for å reise utenlands, til Norge, for å jobbe!
Og Vi trenger ikke se langt bak i historiebøkene for å se hva Høyresiden i noen land har gjort med fagbevegelsen. Noe vi ble igjen minnet på av Margareth Thatcher, eller Jernladyens, nylige bortgang.

Vi har ett vei valg, man kan stemme SV og få velferd foran skattekutt eller man kan stemme FRP og se jernladyen gjenoppstå i form av Siv Jensen. Altså jeg skjønner jo hvorfor FRP ønsker spritsalg på bensinstasjoner til alle døgnets tider. Med deres politikk frister det nok å drikke bort sorgene litt oftere.

Men uansett hva slags regjering vi får til høsten, er det en ting som er sikkert. Det er at fagbevegelsen og 1. mai trengs!
Så gratulerer med dagen, se tilbake og være stolte over hva dere har oppnådd, og se framover mot nye mål.

Ingen kommentarer: