fredag 15. november 2013

Norge er et solidarisk land som tar hånd om de fattige

I sin kronikk "Norge är ett själviskt land som behandlar de fattigaste som djur" skriver Ehsan Fadakar at jo mer han leser om Norge jo mer blir han overbevist om at samholdet som visstnok eksistere etter 22. juli ikke eksisterer lenger. Han mener at nordmenn ikke har bidratt med noe i det store bildet og at vi behandler de fattigste som dyr. Dette har selvfølgelig skapt kraftige reaksjoner i dette egoistiske landet Norge.

Fadakar skriver at Høyre har sluppet ABB sin favorittgjeng, FRP, inn i regjeringen. Vel, det er da strengt tatt velgerne som har stemt FRP fram slik at de har kommet i posisjon. "Det er som om Anders Behring Breivik aldri har hendt" - og her må jeg faktisk si meg noe enig. Det som hendte for to år siden fikk svært lite plass under høstens valgkamp, det virket for meg som om det var litt glemt. Jeg må også si at det er jo spesielt at FRP, som uansett hvordan man vrir og vender på det hadde ABB som medlem og er det partiet som er mest negativ til innvandring, kommer i regjering for første gang to år etter 22. juli. Men, og det er et stort Men, FRP har mye mer politikk enn bare innstramning av innvandring. Slik at det blir vanskelig å påstå at folk har stemt på FRP kun fordi de er imot innvandring. Man kan derfor ikke konkludere med at FRP har kommet i regjering fordi nordmenn har blitt mer rasistiske eller innvandringsfiendtlige. Noe jeg oppfatter Fadakar mener.

På den annen side så er det noen deler av Fadakars resonnement jeg er enig i. At vi ha behandlet fattige som dyr; vel om vi ikke praktisk har behandlet romfolket som dyr så har i alle fall omtalen av romfolket vært horribel til tider. Blant annet av enkeltes karakteristisk av romfolket som rotter. Når det gjelder å sammenligne ABB og FRP sin retorikk vil jeg ikke akkurat henge meg på, men FRP har hatt en del utspill de må stå til ansvar for. Blant annet som nevnt av Fadakar, dette med snikislamisering. "Drøm fra Disneyland" er ett annet eksempel.

Utenriksdepartementets renvasking av FRP er også noe å stille spørsmåltegn ved. Hvis FRP har et problem med omdømme sitt bør de kanskje se på hvordan de fremstiller seg selv og hvilke utsagn de kommer med. Dessuten at utenlandske medier kobler FRP og ABB er ikke så rart - Norge er ikke akkurat the center of attention i verdenspressen, 22. juli var det siste som fikk mye spalteplass og da er det ikke rart at valget blir satt i en kontekst sammen med denne hendelsen. Spesielt når det partiet ABB var medlem av kommer i regjering. Heldigvis for FRP er det ikke utenlandske borgere de skal overbevise først og fremst, men oss her hjemme. Nå som de representerer Norge har de en ypperlig mulighet til å vise sitt sanne jeg for omverden. Når det gjelder sensuren av Skavlan er jeg helt enig i at det ikke burde vært gjort.

Når det gjelder vår historie som fattig nasjon som ble rike på olje og derav late, synes jeg Fadakar setter det Veldig på spissen. For det første var det ikke latskap som førte til at oljerikdommen ble forvaltet på en slik måte at den gikk tilbake til befolkningen via oppbygging av en trygg og stabil velferdsstat for Alle. Der man kunne sluppet utenlandske selskaper til valgte Norge å bygge opp egen kompetanse og kunnskap på området som har ført til at vi er verdensledende blant annet på miljøvennlig utvinning. Det er ikke latskap som har bidratt til at vi har brukt denne rikdommen for å fremme utvikling i fattige land blant annet gjennom målet om 1 % av BNP til bistandsbudsjettet. Det er ikke latskap som ligger bak den høye grad av fagorganisering og hundretuseners kamp for et rettferdig arbeidsliv. Det er ikke latskap som ligger bak de landsomfattende markeringen for å la asylbarna bli. Listen er lang... 

Hva har nordmenn bidratt til i verden spør han. Bortskjemt ungdom som ikke vil jobbe? Nei. Jeg opplever at ungdom i stor grad vil jobbe. Til og med selv om vi har gode velferdsordninger som stipend. Veldig mange studenter jobber ved siden av studiene, selv de som klarer seg på stipend og lån alene.
Vi har ikke Ikea, Ericsson og Nokia, men vi har gode folk som tror på fred og rettferdighet selv i denne kyniske verden vi lever i - og som har jobbet med dette verden rundt som den norske stats representanter. Vi er få, halvparten av svenskene, men vi lar ikke dette stoppe oss og vi prøver å gjøre en bra forskjell med den styrken vi har .

Fadakar avslutter ved å bruke et sitat av Åsne Seierstad:"Det handler om at mye vil ha mer. Og at vi ikke vil dele med andre". Hvis der snakk om at Norge ønsker mer fred og rettferdighet i verden og mer fokus på miljø så kan jeg være enig. At vi ikke vil dele med andre er det ikke engang vits å argumentere mot fordi det er så åpenbart feil.

Tilslutt noen generelle tanker om Fadakars innlegg. Jeg synes det er bra at han har skrevet innlegget. Nordmenn har det å bli gærne av utenlandsk mediedekning, som for det meste har vært positiv. Det er bra å møte litt motstand også, for bare på den måten kan vi forbedre oss enda mer. Det er viktig avatil med en selvransakelse, ala den vi opplevde etter 22. juli. At Fadakars innlegg skaper debatt er derfor kjempe bra! Innlegget i seg selv er ikke det beste jeg har lest. Det tar opp veldig mange ting til tross for at det er veldig kort. Jeg skulle heller sett at han brukte litt mer tid og lengde på å utdype litt når han trossalt kommer med påstander som at folkeopinionen flyttet seg kraftig mot det ekstreme høyre. Innlegget blir en slags suppe med alt mulig rart av ingredienser som ikke hører helt sammen. Det litt vagt og ukonkret mener jeg. Anbefaler dette blogginnlegget som er et motsvar på kronikken.

Norge er ikke et perfekt land, nordmenn er ikke perfekte mennesker. Kampen mot ekstremisme og rasisme alle veier, er en kamp man må ta hver dag. Vrangforestillinger og feilaktigheter må møtes ved å bevise det motsatte. Min oppfordring er derfor - la deg gjerne provosere av Fadakars innlegg, men gjør det ved å motbevise - Norge er et solidarisk land som tar hånd om de fattige!

fredag 13. september 2013

Stemmer på avveie

Nei, jeg snakker ikke om de som stemte FRP.

Det har kommet fram at flere hundre forhåndsstemmer ikke har kommet fram i tide til å bli regnet med i valgresultatet til Stortingsvalget. I tillegg til dette sier en av telleansvarlige at det skjer hver gang at stemmer kommer for sent og ikke blir tatt med! Dette er svært alvorlig og ikke minst udemokratisk i ett av verdens mest demokratiske land.
Alle som har avlagt stemme før 9. september 2013 klokken 21:00 skal få sin stemme med i resultatet.

Hvis det er posten som er problemet må man i samsvar med dem finne en egen løsning for forhåndsstemmer slik at de kommer fram i tide. De er ekstremt viktige og det bør være mulig å få til en løsning som sikrer oversikt over stemmene og som sørger for at de kommer til rett sted til rett tid. Det er jo noe ironisk av forhåndsstemmer ikke blir medberegnet i resultatet når de er avlagt nettopp på forhånd. 
Alle stemmer skal med, så jeg mener alle stemmer som kommer inn dagene etter 9. september bør tas med i resultatet. Stortinget skiftes ikke ut før i oktober, det er altså god tid til justeringer. Makulering av stemmer som er avgitt før 9. september er som å spytte på demokratiet. Demokratiske valg som vi har i Norge er det viktigste i samfunnet. Derfor er det ikke noe vi trenger å stresse med for å gjennomføre, men noe som vi må gjennomføre ordentlig. Tar det noen dager å få telt opp alle stemmene så tar det noen dager. Vi klarer å vente på valgresultatet noen dager ekstra.

Hver stemme teller!

torsdag 22. august 2013

Studentbyen Tromsø?


Bilde fra Google.com
Høstsemesteret er så vidt i gang. Jeg har omsider funnet et sted å bo i Tromsø (som faktisk ikke er overpriset).  Krisen i boligsituasjonen for studentene har fått mye oppmerksomhet. Byen er redd for å miste mange som ikke finner ett sted å bo. Det har de god grunn til. Med over 11.000 studenter i en by med 70.000 innbyggere er studentene ett viktig tilskudd. Da er det merkelig at ikke byen satser mer på denne gruppen, for eksempel i form av enkle tiltak som studentrabatt på buss, som det faktisk Ikke er her.

Høyrestyrets privatisering av blant annet busstilbudet i Tromsø skapte massiv protest for noen år tilbake. Med det tidligere tilbudet fikk studenter 50 % rabatt. Da jeg i dag ba om ett månedskort for student fikk jeg beskjed om at det ikke eksisterer studentrabatt på buss i Tromsø! Dette overrasket meg veldig, da studentrabatt er noe de aller fleste kollektivtilbud har i Norge! Studenter er som oftest avhengig av kollektivtransport for å komme seg rundt. 420 kroner i måneden er mye å punge ut med for en student. Stipend og lån ligger på rundt 6 - 7000 kroner i måneden. Først skal man ut med husleie som i Tromsø gjerne ligger på 5 -7000 kroner, da er 420 kroner mye i tillegg. Til sammenligning koster ett månedskort for student i Lillehammer (som også har veldig mange studenter i forhold til innbyggertall) 280 kroner. I Oslo koster ett 30-dagers kort 380 kroner, men da må man også huske på at kollektivtilbudet i Oslo inkluderer i tillegg til buss også trikk, t-bane og tog.

Tromsø framstår så langt ikke som ett sted som virkelig satser på studenter og ser verdien i å ha studenter. Investering i studenttilbud som bolig og kollektivt er en investering i Tromsø som by. Mange tilreisende studenter er mulige framtidige beboere som vil betale skatt til Tromsø, som vil legge igjen penger i lokalt næringsliv, skape innovasjon, og igjen sørge for nye tromsøværinger.

Konklusjonen er sats på konkrete tiltak som studentboliger, og innfør studentrabatt på buss igjen!




søndag 18. august 2013

En stemme for fremtiden

Bilde: Google.com



Når vi stemmer, stemmer vi for fire år. Men samtidig stemmer vi for fremtiden, eller i hvertfall hvilken fremtid de neste fire år skal legge grunnlaget for. Mye av debatten rundt valget 2013 handler om hvor mye endring det vil bli med regjeringsskifte, eller om det i det hele tatt blir noen endring. Du vil kanskje ikke merke noen store endringer i år, eller neste år, eller kanskje til og med året etter. Men vær ikke i tvil, det vil merkes!

Det er en del ting man bør tenke over når man avgir sin stemme 9. september (eller før). Man bør se på hva partiene vil gjøre nå, men man Bør se på hvordan politikken virker på sikt. Vi kan skifte ut hvis vi er misfornøyd om fire år, men det lureste er jo å stemme på de med en politikk som varer over tid. I dette perspektiv er det spesielt to saker jeg ser på som viktigst, miljø og økonomi. Disse to går også hånd i hånd.

Etter København i 2009 har dessverre miljøsaken falt på agendaen til folk og media. Det er ikke like "in" lenger å være opptatt av miljø og klimaendringer. Det er utrolig synd, for vi vil merke miljø- og klimaendringene om de er in eller ei.

Som u fornybar ressurs Vil oljen ta slutt en dag. Det vil si at om du bryr deg om miljø eller ikke, vi må ha en omstilling en dag. Og hvorfor vente til siste frist? Det er jo bedre å være føre var.

Mulige scenarioer for hva som vil skje hvis vi driter i å omstille samfunnet til mer miljøvennlig kan være at det blir mangel på rent drikkevann (noe om er tilfelle flere steder i verden allerede). Da nytter det ikke å komme med en bunke sedler. Når man er kommet til dette punktet kan man ikke kjøpe seg tilbake.

Mange er skeptiske til å investere i prosjekter for fornybarenergi fordi det ikke er lønnsomt, nå. En av utfordringene knyttet til olje- og gassnæringen er at de suger til seg det beste av arbeidskraft, for eksempel ingeniører. Det er viktig å satse å satse på fornybarenergi slik at folk ser at det er lønnsomt å jobbe innenfor dette. Det trengs ingeniører bl.a. for å komme med nye ideer og gode løsninger. Tilbake til dette med lønnsomhet. Som nevnt over, olje og gass er ressurser det vil ta slutt på. Da vil behovet for fornybarenergikilder være der, sterkt! Hvis vi i Norge starter allerede nå å satse på fornybarenergi, tenk hvor vi er da, og tenk hvilken posisjon vi kan få i verden hvis vi har utviklet en god ekspertise og personell innen denne næringen. Da vil vi i hvertfall merke økonomisk gevinst.

 

Tiden er overmoden for konkrete handlinger. SV ønsker å la oljen ligge. SV har kjempet med nebb og klør for å stanse konsekvensutredning i LoVeSe. Denne kampen mot oljeboring i disse sårbare områdene viser hvor utrolig viktig det er med ett sterkt SV i regjering som fremmer miljøsaken. SV er det eneste partiet som virkelig kan utgjøre en forskjell når det kommer til miljø og klima. SV er derfor ett parti som tenker fremover. SV tørr å tenke framover og ha ambisjoner. SV tørr å tenke forbi "trygg styring" til ansvarlig fremtidsrettet styring.

søndag 11. august 2013

Hvordan bli kvitt innvandring

Bilde: Google/forskning.no



Innvandring til Norge er gjenstand for mye diskusjon og debatt. Hvor mange skal få lov å komme inn i vårt fagre land, alle er kriminelle, forby tigging, vi er vitne til snikislamisering...  For de som ønsker mindre innvandring er løsningen å bli strengere på hvem som får opphold, altså slippe mindre innvandrere inn. Sannheten er at dette absolutt ikke er løsningen.

Løsningen ligger ikke i hvor mange som får komme inn eller ikke. Løsningen ligger et helt annet sted, og får å finne den må man først og fremst se på årsaken til innvandring.

Da må man stille spørsmål som hvorfor flykter folk?

Hvorfor søker folk asyl?

Hvorfor søker noen å bo i Norge?

Hvorfor drar folk fra hjemlandet sitt?

Folk flykter fra hendelser som krig, vold, politisk forfølgelse, fattigdom og naturkatastrofer. Livsgrunnlaget deres har blitt ødelagt, enten på grunn av ødeleggelse av krig, eller kanskje på grunn av at det ikke er mulig å bo der lenger på grunn av naturlige omveltninger. Eller så kan det være at de flykter fordi de er truet på livet for sin politiske mening, eller at livet er truet på grunn av fattigdom og sult. Andre søker lykken utenlands fordi det ikke er jobb og få eller den jobben de har betaler så lite at det ikke holder til å brødfø familien. Uansett, for dem er eneste utvei for ett bedre liv å dra utenlands. Kanskje til Norge.

Løsningen, verken for oss eller dem ligger jo ikke da i bare å nekte dem adgang. Det er bare å skyve "problemet" over på noen andre. Løsningen ligger jo i å forhindre årsakene som førte til at disse menneske måtte legge ut på den lange reisen til det kalde nord til å begynne med. Og den løsningen finner man hvertfall ikke i FRP sitt politiske program!

Ta Afghanistan. Afghanere har blitt en stor gruppe i Norge det siste tiår. Hvorfor? Jo, krigen i Afghanistan, som Norge deltok i. Denne krigen fikk riktignok ett FN mandat, men dette viser bare at man må jobbe mer med diplomati i forkant. Norge burde ikke ha deltatt i denne krigen, men vi gjorde det, og da bør vi også ta ansvar for utkommet av krigen. Det samme gjelder Irak i 2003. Norge bør ikke delta i angrepskriger, heller ikke med FN mandat.

Også har man land som Iran og Somalia. Mange flyktet fra Iran til Norge i årene rundt 1980 tallet da de ble politisk forfulgt på grunn av revolusjonen i Iran i 1979. Norge som demokratisk fordømmer denne typen diktatur og jobber for demokrati gjennom blant annet FN og gjennom å være åpne for dialog.

Somalia er det vi kaller en "failed state". Der har det hersket en intern uro og voldelige opptøyer siden tidlig på 90 tallet. Somaliere utgjør også en stor gruppe innvandrere i Norge. Også her jobber Norge for å bedre forholdene i Somalia gjennom bistand til blant annet institusjonsbygging (noe som er viktig for demokratiet). Nord i Somalia, i Somaliland, skjer det bra ting og det viser håp for fremtiden.

Norge jobber aktivt i dag for å motvirke hendelser som de nevnt ovenfor gjennom en økning av bistanden til 1 % av BNP med den rødgrønne regjering! Noe Høyre og FRP vil kutte i.

Også var det miljø da. Som ikke er så veldig ubetydelig kjære Siv Jensen. Klimaendringene skaper tørke og flom og andre omveltninger for mennesker over hele kloden. Dette rammer spesielt mennesker i land hvor mesteparten av befolkningen fortsatt lever av tradisjonelt jordbruk. Disse har da ikke noe annet valg enn å starte på nytt ett annet sted, for eksempel i Norge. Norge er en av pådriverne i verden på å jobbe for internasjonalt samarbeid på miljø. Her hjemme jobber vi for å kutte i utslippene gjennom økt satsing på kollektivtransport og økt satsing på fornybar energi. Utslippene til Norge har gått ned siden 2008. SV ønsker å fortsette denne trenden ved drastiske kutt i olje og gass næringen fordi vi må la 2/3 av disse ressursene ligge hvis vi skal nå FNs klimamål. Klimaendringene går også ut over livet på land og i vann. Fiskebestander flykter og ødelegges av olje og gass næringen, drikkevannet til folk forurenses og oljesøl ødelegger for livet på land.


Hovedpoenget er at man må jobbe for at folk har det bra der de er. Slik oppnår vi en bedre og fredelig verden. Men selv da vil innvandring og utvandring hit og dit skje, slik det har skjedd i tusenvis av år. Så den endelige løsning er å være tolerant og se mennesker som mennesker, forskjellige både innad og utad på tvers av kjønn, etnisitet og nasjonalitet.

torsdag 8. august 2013

Skatt - Det føles så bra

Bilde fra Google.com

Skattelette, formueskatt, eiendomsskatt, finansskatt... Ikke rart noen føler det blir mye skatt noen ganger. Da er det viktig å tenke på hva skatt faktisk er. Skatt er jo investering. Investering, investering, investering... Og det beste av alt. Den skatten du betaler er en investering i Deg Selv. Derfor sier jeg om å betale skatt som Ravi og Odd Børretzen sier om å pant - det føles så bra!


Ved å betale skatt skaper samfunnet en rettferdig ordning som i gjengjeld gir befolkningen grunnleggende tjenester man behøver i hverdagen. Det er rettferdig da alle betaler skatt basert på egen inntekt, og alle får tilgang på samme velferdstjenester. I tillegg regnes det ut hvert år om du har betalt riktig. Har du betalt for mye for du igjen, har du betalt for lite må du betale tilbake. Slik gir alle etter ytelse til fellesskapet.

For vi er ett fellesskap. Selv om vi alle er individer, er vi individer i ett fellesskap og er avhengige av hverandre på forskjellige måter. Vi trenger folk som dyrker maten vår, lager medisiner, pleier oss, produserer klær for oss osv. Da er det i vår interesse at folk får mulighet til å utdanne seg til disse forskjellige yrkene og at folk er friske til å være i arbeid. I dagens verden skal det godt gjøres å være totalt uavhengig av andre mennesker. Derfor er det så bra at vi har en felles velferdsordning hvor alle får den hjelpen de trenger uavhengig av status og formue. Alle er med på å skape velferdsstaten gjennom skatt og arbeid og fortjener derfor samme mulighet til å benytte disse tjenestene.
Se på skolene våre. Er det ikke flott at alle møtes på denne arena, uansett bakgrunn, ressurser, foreldre osv. Her møtes direktørens datter og den ansattes sønn, og får tilgang på samme kunnskap.

Mange klager på for høye skatter og vil betale mindre, helt ingenting i skatt. Det er jo interessant ettersom du ikke vil spare noe, tvert om risikerer du å få økte utgifter. For de gratis tjenestene du tidligere fikk gjennom staten, utdanning, sykelønn og helsehjelp må du nå ha forsikring for. Privat forsikring. Mange har sikkert sett amerikanske tv-serier hvor for eksempel en mor med to jobber har en syk sønn som ikke blir frisk fordi hun ikke har råd til helseforsikring. Det er ikke bare fiksjon. Det er også fakta mange steder i USA, som er det beste eksempel på en stat med en liberal velferdsmodell som legger hovedvekt på at det private skal dekke velferdstjenester. Det jeg sier er at du ikke får mindre å rutte med uten skatt. Dessuten, private foretak har private eiere som først og fremst er interessert i å tjene penger. Det gjør at de beste tjenestene er dyrest, som igjen gjør at de med mest penger får tilgang til den beste hjelpen og omvendt. Da er det bedre å betale skatt og sikre alle samme tilgang mener nå jeg!

For å ta ett eksempel med eiendomsskatt. Eiendomsskatten som Statoil betaler på Melkøya i Hammerfest har gjort at kommunen har pusset opp alle skolene i byen. Det er da ganske bra vil jeg si. Likevel vil noen fjerne eiendomsskatten.

Skatt er investering. Likevel virker det som jo rikere folk blir, jo mer gnien blir de. Blir kvalm av rikinger som flagger ut, bare fordi de ikke vil betale skatt som resten av befolkningen. Og her vil jeg komme tilbake til dette med fellesskapet og være avhengig av hverandre. Ingen har bygget opp en formue Ene og Alene helt uten hjelp fra andre! Du kan ikke bygge en fabrikk uten byggearbeidere, du kan ikke drifte en fabrikk uten fabrikkarbeidere og du kan ikke få tak i materiale til fabrikken uten at noen har produsert dette også.

Jeg er ikke rik og har langt ifra noen formue, men jeg betaler gladelig skatt når jeg jobber! Fordi - det føles så bra!

onsdag 12. juni 2013

Veien videre mot demokratiske Norge!

I dag er det 100 år siden Norge tok ett stor steg mot ett fullverdig demokrati ved å gi stemmerett til kvinner. La oss ta to steg til mot ett fullverdig demokrati ved å gi stemmerett til 16 åringer og ved å avskaffe monarkiet!

Å bli 16 år fører med seg noen endringer i livet. Som 16 tar man sitt første viktige livsvalg ved å velge veien videre etter grunnskolen. Hva vil man bli? Hvilken videregående linje bør man velge for å oppnå dette? Eller kanskje man ikke vet dette og ønsker å jobbe ett år? Selv om 18 er den offisielle myndighetsalderen blir man i mange tilfeller regnet som voksen i en alder av 16. Man kan straffedømmes, være seksuelt aktiv og man må betale voksenpris på reiser. Det finnes nok mange umodne 16-åringer, men det gjør det også blant folk over 18... Slik at det er ikke ett argument mot stemmerett for 16-åringer.  

I ett fullverdig demokrati ligger makten i folkevalgte institusjoner. Ingen "nyfødte" stater velger i dag å innføre monarki. Ett land er ikke ett demokrati når det er en utvalgt familie som arver titler og lever sine liv på statens(altså folkets) regning. Dette er det som i noen land kalles diktatur. Nå kan vi diskutere kongens makt, om den er reel eller ei. Fakta er at kongen i dag er i stor grad en seremoniell stilling, Men kongen har brukt sin makt. Blant annet da han kalte inn statsråd Trond Giske på teppet. Saken var at det lå ett forslag til endring av kristendommens posisjon i Grunnloven. Kongen brukte da makt ved å kalle inn statsråden og nekte å gå bort fra den kristne tro. Dette ble da ikke endret. Nå er ikke dette noe som påvirket befolkningen eller var veldig kontroversielt i saken selv, men det viser at jo kongen har en viss makt han kan bruke. Nettopp det at kongen innehar en seremoniell posisjon er jo også ett argument for å avvikle monarkiet. Hva er vitsen med å betale millioner av kroner på en gallionsfigur? 

Fram mot neste jubileum, Grunnlovens 200 årsdag håper jeg vi kan få en saklig og god debatt om grunnlovens innhold og hva slags demokrati vi ønsker for landet vårt!

onsdag 15. mai 2013

Verdens syke mann

Bilde fra google.com

Verdens syke mann, han heter Europa. 
Europa har de siste år blitt kastet ut i en omfattende økonomisk krise. Toppmøte på toppmøte, hjelpepakke på hjelpepakke... Krisen ser ut til å ingen ende ha. Europas befolkning står med knærne i kvikksand og ser ut til å synke lenger og lenger ned i elendighet. 

Det som har kjennetegnet statenes og EUs svar på krisen har vært kutt. Kutt, kutt, kutt. Hvem har dette gått ut over? Folk. Folk, folk, folk. Vanlige borgere som deg og meg. Det har blitt kuttet i deres lønninger, det har blitt kuttet i deres jobber, det har blitt kuttet i deres hjem, det har blitt kuttet i deres fremtid. 
I krisetider skulle man tro at man gikk inn for å redde noen, redde de som påvirkes av krisen. Vel, noen har blitt reddet. Bankene. Bankene, som i stor grad har seg selv å takke for sine konkurser, og som har en stor del av skylden for krisens start. Disse har mottatt hjelpepakke på hjelpepakke uten betingelser for å sikre sin overlevelse. Da tenker jeg først og fremst på finansbankene, spekulantene. Disse som sverger til at markedet ordner opp i seg selv. Bare la det gå, det ordner seg. Jeg tror vi kan konkludere ganske klart med at NEI! Det gjør det ikke. Vi må kontrollere markedet, ikke la markedet kontrollere oss.

Staten er til for å styre på vegne av folket. Folket er staten. Det virker som noen har glemt dette i Europa. Statene har svart på krisen, ikke ved å forhindre forverring og ved å redde de som ville bli påvirket, men ved å skyve disse ut i krisen ved kutt og sparing. De burde gjort det motsatte. Ledighet og fattigdom gagner ingen, verken staten eller folket. Ledighet skaper utgifter for staten i form av arbeidsledighetstrygd og sosialtrygd. 
Dessuten, hva slags holdninger blir skapt blant folk uten jobb og uten fremtid? Hva denne elendigheten kan resultere i har vi sett blant annet i form av en voksende organisering av høyreekstremisme, som i Gyllent Daggry i Hellas og Jobbik i Ungarn. Folk i krise opplever en håpløshet de ikke kan gjøre noe mer. Dette skaper frustrasjon og sinne, og for noen, ett behov å ha noen å skylde på. Noen går lenger enn andre å tyr til vold. Denne typen splittelser blant folk er ikke bra, og kan få utenkelige konsekvenser.

Bilde fra google.com

Hele verden har vært påvirket av finanskrisen som fikk sitt utslag i 2007/08. Norge er ett av få land som har klart seg gjennom krisene. Da finanskrisen slo ut satt det en sosialist som finansminister, Kristin Halvorsen. Hun svarte på krisen, ikke ved å kutte, men ved å investere. Investere i blant annet byggeprosjekter. Dette skapte arbeidsplasser, istedenfor å kutte i arbeidsplasser som i resten av Europa. De som hadde vansker med å få jobb i denne tiden valgte å ta utdanning. Dette kunne de gjøre på grunn av våre gode velferdsordninger som Lånekassen. Dette bidrar igjen til Norge ved at vi får flere utdannede folk. 

Investering, ikke kutt. Hvorfor fulgte ikke Europa denne modellen da krisen slo ut? Da kunne vi sett ett betydelig annerledes Europa i dag... 
Man må ha midler for å investere, og investering skaper midler. Ved å investere i boligprosjekter f.eks. skapes arbeidsplasser. Arbeiderne får lønn, som de igjen betaler skatt av. I Norge oppfordret også finansministeren oss om å handle, kjøpe. Folk må ha penger for å handle. Boligprosjekt -> arbeidsplasser -> lønn -> skatt -> forbruk.
Flere boliger er med på å senke prisene i boligmarkedet slik at folk får råd til å kjøpe/leie. 
Folk som handler putter penger inn i butikker osv. som igjen skaper arbeidsplasser både i butikker og i fabrikker som lager varene som selges. Bedrifter betaler også skatt til staten. Dette er veldig forenklet og det er klart at man ikke kan knipse med fingrene også er alt i orden. Poenget er at disse kutt og spareplanene ikke har fungert, og at man burde tenkt annerledes ved krisen start. Signalene fra EU nå er nettopp at man skal - investere!

I Frankrike ble ønsket om endring utslagende i presidentvalget i 2012 da sosialisten Francois Hollande vant. Han startet sin periode ved å kutte i sin egen lønn.
Noen kutt må til. Men ikke kutt i en månedslønn på 20 - 30.000 kroner. Kutt i lønningene til de rikeste i samfunnet! Det tar seg ikke ut at ledere med millionerlønninger i en krise får lønnsforhøyelse mens vanlige folk lever fra hånd til munn! Mens tusenvis av unge svensker reiser utenlands får å få jobb, får den svenske sjefen i SAS enda en økning i sin millionlønn! Hvor er logikken i dette? Er det rart det blir krise når finanstoppene er så grådige at en million i månedslønn er langt ifra nok? Er det rart det blir krise når de rikeste betaler minst skatt og forsøker med alle midler å unngå skatt? Som for eksempel å flytte til Kypros... 
Det er disse grådige spekulantene alltid ute etter neste gevinst som først og fremst var med å skape finanskrisen. Vi må gå bort fra denne spekulative finansøkonomien som fikk sin framvekst på 80-tallet, og ta tilbake kontrollen over markedet. Vi må satse på ekte verdier og investeringer, ikke fortsette å skape falske verdier på børser verden rundt.

Neste kuttpakke fra EU bør gå til kutt i finanselitens grådighet! 

fredag 10. mai 2013

Ja vi elsker, å debattere flagg!



Det nærmer seg 17. mai, og i den forbindelse har det blusset opp en debatt om hvilke flagg som skal være tillat å gå med denne dagen. Neste år ferier vi Grunnlovens 200-årsjubileum. Jeg synes det er synd at debatten dreier seg om noe så smålig som flagg, når vi heller burde debattere selve innholdet i Grunnloven.

Noen "flaggentusiaster" mener det ikke skal være lov å veive med andre flagg enn det norske på nasjonaldagen. De synes det kun bør være norske flagg fordi det er Norges nasjonaldag.
Jeg er sterkt uenig.
Jeg synes det er flott at folk viser sin tilstedeværelse i feiringen av Norges Grunnlov ved å bruke flagg fra sine hjemland. 

17. mai handler om et okkupert lands seier for grunnleggende demokratiske rettigheter. Denne seieren er noe mye større enn bare Norge og 17. mai. Dette har folk verden over kjempet for, og mange kjemper fortsatt. Noen av dem har flyktet til Norge da kampen i deres hjemland ikke er vunnet. De har blitt en del av det norske samfunn og da er det flott at de deltar i feiringen av Norges nasjonaldag. 
17. mai handler om noe større enn bare Norge, nordmenn og flagg. Det handler om menneskers kamp for demokrati og for sine rettigheter. Å veive norske og andre flagg side om side synes jeg er en perfekt måte å ferie dagen og det den symboliserer på!

Hva blir det neste, påbud om å være ikledd bunad? 

Vi feirer ikke 17. mai for å gå i bunad , spise is og vinke til kongen. Vi feirer Grunnloven som vårt viktigste dokument. Fram mot 200-årsjubileet bør debatten handle om hvordan vi ønsker at den skal være, ikke hvilke flagg man skal gå med i feiringen. Det er innholdet i Grunnloven som er det viktige. En grunnlov anses som den demokratiske byggesteinen i en stat. Vår Grunnlov har desverre enda noen elementer i seg som ikke er demokratiske. Da tenker jeg på den delen som nevner kongen som øverste leder i Norge, og at statskirken fortsatt står støtt i Grunnloven. Vi har dermed fortsatt noen skritt igjen for å perfektisere Grunnloven og for å bli ett fullverdig moderne demokrati. 200-årsjublieet er en glimrende anledning for å sette dette på dagsorden og endre Grunnloven til ett enda bedre og demokratisk dokument!




onsdag 8. mai 2013

Skadedyrene inntar Norge


Det virker i allefall som noen mener dette. Saken jeg snakker om er selvfølgelig rom-folket og tigging. Debatten handler i stor grad om hva vi skal gjøre med "problemet". Men hva Er egentlig problemet?

Slik debatten går oppfatter jeg det som to problemer, kriminalitet og tigging.

De kriminelle nettverk er ikke noe vi vanlige borgere ser i hverdagen, og du finner kriminelle nettverk av alle slag om det er snakk om rom, nordmenn, svensker, russere osv... Kriminell aktivitet av denne typen er selvfølgelig ett problem. Det må håndteres av norsk politi både på ett innenriks plan og i samarbeid med politi i andre aktuelle stater. Det er ikke noe nytt fenomen.

Da står vi igjen med tiggerne. De som sitter på gaten med en sliten kopp fra Narvesen. De som sitter i flere timer hver dag og ber om noen småkroner fra forbipasserende.

Er det dette som er problemet som setter sinnene i kok? Det store problemet. At fattige sitter på gaten og ber om noen kronestykker til å overleve.
Er problemet at vi må gå forbi dem? Noe som tar sekunder.
Er problemet at vi må se dem? Noe som også tar sekunder, og som noen unngår fordi de går med nesen i sky og prøver så hardt de kan å overse tiggeren som sitter der.
Er problemet at de ikke er norske og ikke hører til her?
Er problemet at de går i fillette klær fordi de ikke har råd til å handle nye klær hver uke som oss?
Er problemet at de ser skitne ut fordi de ikke har ett sted å bo med innlagt do og dusj som vi tar for gitt?

Problemet er for meg klinkende klart. Det er oss!
Debatten, diskusjonen, kall det hva du vil lyser av at Vi ser på oss selv som overmennesker som vet alt om disse menneske, hvem de er, hva de gjør og hva de mener. De er kriminelle, rotter, udyr som ødelegger det norske samfunn, skitner til våre gater og snylter på vår barmhjertighet.

Litt tilbake til det med kriminelle nettverk. Det finnes mange kriminelle nordmenn(både innenlands og utenlands), men det betyr ikke at vi alle er det... Men som alltid er vi veldig gode på å opphøye vår uskyldighet og se ned på andre. Hvor mange møtte ikke seg selv i døra fredag 22. juli 2011 da det ble kjent at terroristen var norsk, og ikke bare norsk, etnisk, blond, blåøyd ektefødt nordmann.

Vi trenger en debatt om debatten før dette tar helt av og går ut av proporsjoner. I Hellas blir rom-folk angrepet av grekere, og noen nordmenn har gått ut å sagt at de vil ta saken i egne hender om ikke "udyrene" forsvinner. i tillegg til dette går retorikken i debatten altfor tydelig ut på å se på dem som noe underdanig oss. Flere har også helt klart gitt uttrykk for dette med rasistiske ord og uttrykk. Jeg vet ikke med dere, men jeg får grøsninger og tenker tilbake på to episoder i historien. 

Jødeutryddelsen rundt 2. verdenskrig, og folkemordet i Rwanda i 1994. 
Starten på begge disse episodene bærer mange likhetstrekk ved dagens situasjon med rom-folket. Jødene ble fordrevet fra sted til sted, og kom til lukkede dører. Rotter og kakelakker ble de kalt, både Jødene og Tutsiene. Etterhvert ble disse kallenavnene mer og mer utbredt. Det førte etterhvert til at vold, utestengelse og utskjelling av disse ble legitimert, og ble etterhvert vanlig fra alle hold av samfunnet. Tidligere venner, naboer, drepte hverandre.

Mange tenker nok at det er irrelevant å sammenligne dette med rom-folket i dag; Ingen i Norge har vel tenkt å begå noen form for vold mot dem?! Det er vi jo for snille og uskyldige til her i Norge.
Da vil jeg bare minne om at Norge etter 2. verdenskrig var veldig restriktiv til å slippe inn jøder og få slapp inn, selv etter alt det skrekkelig som hadde hendt. 
"Jeg er ikke rasist, men..." Denne setningen hører og leser vi alt for mye av i Norge. Og det er bullshit! Det er altfor mye fordommer og rasisme i Norge. Vi bør lære oss mer toleranse og ydmykhet. Og ikke minst lære at det norske måten å leve på, være på, ikke er malen og ikke er gjeldene over alt i verden.

Når vi har blitt så bortskjemte at vi ser ned på folk som er fattig, og som er skitten fordi de er fattig, som går i skitne klær fordi de er fattig, og ser håpet om penger i ett land fullt av rike mennesker, da er det faen meg på tide å se seg selv i speilet og spørre om nordmenn er så gode som vi tror vi er? Vi har så jævlig mye i dette landet. Mye mer enn det vi egentlig trenger. Men likevel er vi så utrolig lite gavmild og utrolig gniene. Vi vil ikke dele av det gode vi har med andre, fordi det "kun er vi som har fortjent å få en del av kaka". 


Min oppfordring til dere. Se tiggerne i øynene. Snakk med dem. Lytt til dem. Se dem for de individene de er. Se de individuelle skjebnene. Jeg husker godt en episode som rystet meg da jeg bodde i Oslo. På gaten satt en ung jente i tenårene og tigget. Ingen stoppet, ingen voksne tok ansvar for dette barnet, folk bare gikk forbi. Hun var rom. Hadde det vært en norsk jente i tenårene som satt der i fillette klær med Narvesen koppen, hadde folk bare gått forbi? Nå skal det selvfølgelig sies at jeg heller ikke gjorde noe i den forstand.

Tilslutt ett viktig poeng, INGEN LIKER Å TIGGE! Det er ingen mennesker som vil tigge, som ønsker for sin fremtid å tigge. Tenk deg selv hvor nedverdigende det må være å sitte på gaten, se opp på mennesker som går forbi og be om penger. Tenk hvor jævlig det må være å være avhengig av at andre gir deg en krone her og en krone der.


En venn av meg skrev dette på sin facebook-status i dag: "Til alle dere som kommenterer negativt om alle innvandrere i Norge. Slett meg på facebook! Jeg har ikke behov for å være venn med kulturetnosentriske mennesker uten empati for andre."
Jeg ble så utrolig glad og stolt over at dette da jeg så det. Men det er en blandet følelse. Jeg ble glad fordi noen giddet å stå opp å rett og slett si det som det er. Og stolt av vennen min som gjorde dette. Det er blandet følelse fordi hvis alle hadde fulgt samme linja ville antakelig ikke min reaksjon vært så kraftig, fordi det var det alle skrev og mente. 

Jeg gleder meg til den dagen jeg kan bli like glad og stolt over alle mine medmennesker! 

torsdag 2. mai 2013

1. Mai appell


Gratulerer med dagen!
1. mai er en av mine favorittdager fordi dagen markerer noe kjempe viktig, arbeidsfolks rettigheter.
Men, Høyresiden mener vi skal si oss fornøyd, og vil, istedenfor å styrke arbeidsrettigheter, SVEKKE grunnmuren i norsk arbeidsliv – arbeidsmiljøloven!

Vi i SV og SU er ikke fornøyd, vi mener vi fortsatt har mer å kjempe for i arbeidslivet - rett til heltid, likelønn og rett til lærlingplass! Her vil jeg gjerne sitere Audun Lysbakken: ”Vi er stolte av hva vi har fått til, men vi er samtidig utålmodige etter å forandre mer”. Og nettopp fordi vi ikke er i mål så er 1. mai fortsatt en viktig dag å markere, en dag hvor vi feirer det vi har oppnådd, men også en dag vi setter fokus på det vi må jobbe med.

SU hadde i fjor en kampanje som het ”Respekt for Yrkesfag”. SUere reiste rundt på videregående skoler og samlet inn elevers meninger om hva som skal til for å forbedre norsk videregående og yrkesfag. Disse meningene ble, i form av postkort, overrakt til kunnskapsministeren. SU har fokusert veldig mye arbeid på yrkesfag, fordi de som går yrkesfag er kjempeviktige for at samfunnet skal gå rundt! Uten helsearbeidere og bygningsarbeidere stopper Norge opp! Derfor – ”Respekt for yrkesfag!”

Men, det er en annen yrkesgruppe som jeg mener fortjener mer respekt enn det de får i dag. Du ser dem overalt, men tenker kanskje ikke så mye over dem. Det er de tusenvis som jobber på den lokale coopen, narvesen eller skobutikken, handel- og servicebransjen.
Dette er en bransje med en stor del unge ansatte og en stor andel kvinner. Dette er dessverre en bransje med lav fagorganisering.
Jeg har jobbet i denne bransjen, og valgte å fagorganisere meg i Handel og Kontor.
Da sjefen min fikk vite at jeg hadde fagorganisert meg, satt hun på bakrommet og gråt fordi hun trodde jeg hadde fått alle mine kolleger til å gjøre det samme. Hun sa hvis vi alle fagorganiserte oss ville hun kanskje måtte sparke noen. Den samme sjefen sa også til meg at man ikke fikk betalt overtid i denne bransjen.
Dette var min første jobb og jeg fant fort ut at det ikke var alt som var på sin plass.

Det finnes mange i samme situasjon som jeg var i den gang. Første jobb, blir totalt overkjørt av sjefen, men tørr ikke si i fra.
Jeg var så heldig som kjente noen som var tillitsvalgt i LO og som ga meg ett eksemplar av arbeidsmiljøloven. Etter en gjennomgang av denne fant jeg ut av det var mye å ta tak i på min arbeidsplass. Jeg tok opp kampen for å få på plass mine rettigheter, og det ble en kamp. Fra første dag opplevde jeg å bli motarbeidet av min sjef. og det hele endte i sykemelding, og at jeg til slutt sa opp fordi jeg mistrivdes.
Jeg gikk fra å elske jobben min, til å mistrives og si opp, fordi jeg ba om det jeg hadde rett på. Sånn skal det IKKE være!

Gjennomsnittsalderen på min arbeidsplass var vel 19 - 20 år. Mine kolleger støttet meg, men turte ikke si det høyt. Jeg skjønner dem godt. Det er ikke alle på 20 år som tørr å si ifra til sjefen sin som er mye eldre og har mye mer erfaring. Det er ikke alle som er så heldig å kjenne noen i LO som kan hjelpe dem. Det er langt i fra alle som vet hva de faktisk har krav på, og som dermed ikke vet at de har noe å kreve.

Mange tenker kanskje, men er det så nøye. De fleste i denne bransjen jobber deltid over en kort periode. Det er feil. Det er faktisk veldig mange som jobber heltid i denne bransjen. Og ja, mange jobber deltid ved siden av for eksempel studier, men betyr det at de ikke skal ha rettighetene sine?! Det er fortsatt en jobb, og man utfører samme arbeidsoppgaver som de som jobber heltid. Og selv om man er ung så skal man da ha samme rettigheter som de som er eldre! Også må vi ikke glemme at dette er folk som jobber fra klokken 6 om morgenen, til klokken 23-24 om kvelden, fra mandag til søndag! De jobber også i dag på 1. mai.

Jeg synes det er altfor lite fokus på denne arbeidergruppen, og det til tross for at det er snakk om tusenvis av ansatte over hele landet som vi møter på hver dag når vi handler mat, handler klær eller når vi kjøper morgenkaffen på vei til jobb.

Vi står foran ett vei valg.
Skal vi forsette å bygge opp Norge gjennom ett trygt og anstendig arbeidsliv for alle, eller skal vi rive ned folks grunnleggende rettigheter til en trygg arbeidsplass og til i det hele tatt å ha en jobb?
Vi risikerer å få en regjering i Norge som ønsker å føre samme politikk som flere steder i Europa har ført millioner ut i arbeidsløshet og fattigdom. Hvor ungdoms fremtid settes på spill da de verken får seg jobb eller bolig.
Vi trenger ikke se lenger enn over grensa til Høyrestyrte Sverige, hvor ungdom blir betalt for å reise utenlands, til Norge, for å jobbe!
Og Vi trenger ikke se langt bak i historiebøkene for å se hva Høyresiden i noen land har gjort med fagbevegelsen. Noe vi ble igjen minnet på av Margareth Thatcher, eller Jernladyens, nylige bortgang.

Vi har ett vei valg, man kan stemme SV og få velferd foran skattekutt eller man kan stemme FRP og se jernladyen gjenoppstå i form av Siv Jensen. Altså jeg skjønner jo hvorfor FRP ønsker spritsalg på bensinstasjoner til alle døgnets tider. Med deres politikk frister det nok å drikke bort sorgene litt oftere.

Men uansett hva slags regjering vi får til høsten, er det en ting som er sikkert. Det er at fagbevegelsen og 1. mai trengs!
Så gratulerer med dagen, se tilbake og være stolte over hva dere har oppnådd, og se framover mot nye mål.

mandag 8. april 2013

Baksmell for Kongen




Høyre vil kutte i velferdsstatens støtteordninger og angriper stadig SV for å støtte trygdesnyltere. Vi i SV støtter ikke folk som snylter av fellesskapets goder, om det er folk som snylter til seg trygd eller folk med millionformuer som unnlater å betale skatt. Høyre derimot støtter opp om den største trygdesnylteren i landet, Kongen.

NRK melder at både Kongen og kronprinsparet går i underskudd. Kongens underskudd var på 3.699.858 kroner, og kronprinsparets underskudd på 466.072 kroner. Dette til tross for økt støtte fra staten! Både Kongen og kronprinsparet fikk økt støtte, hvorav Kongen fikk hele 4 millioner ekstra! Kronprinsparet fikk utbetalt totalt 16, 7 millioner fra Fornyings- og administrasjoonsdepartementet i 2012. Dette finner jeg noe ironisk da monarkiet langt i fra er en "fornyet" institusjon. Tvert om svært gammeldags og utdatert.

Det norske monarkiet er ett av de dyreste i verden og en av de største mottakerne av offentlig støtte i Norge. Med dette sinnsyke forbruket er det vel ikke rart at Mette-Marit nekter å snakke om forbruket sitt! I 2010, da finanskrisen herjet som verst over store deler av verden og masse mennesker ble skøvet ut i fattigdom, var Kongen og kronprinsparet frekke nok til å be om lønnsøkning! Kongen ba om en økning på 22 %, men kronprinsparet "nøyet" seg med 7%. Dere skjønner, kronprinsparet så det nødvendig ikke bare å ansette en, men tre barnepedagoger! Altså en for hvert barn! Vanlige borgere av denne nasjonen klarer å oppdra barna sine uten en eneste en... SV ønsker ett demokratisk og rettferdig Norge hvor alle borgere blir behandlet likt, og vi vil derfor avskaffe monarkiet.

Hvis noen av oss underdanige småborgere av denne nasjon blir tatt i trygdesnylting blir vi anmeldt og stilt til ansvar. Er det ikke på tide å stille norges største trygdesnyltere til ansvar? Be dem pelle ræva si opp av statskassa og heller få seg en ordentlig jobb som ikke innebærer å vinke fra en veranda eller klippe en snor.

onsdag 23. januar 2013

Kos til Kim



Kos mellom Kim Jong-Il og Madeleine Albright tidlig på 2000-tallet

Etter hardt press fra USA kom FNs Sikkerhetsråd (UNSC) i går med resolusjon 2087 som igjen fordømmer Nord-Koreas atomprogram og innfører ytterlige sanksjoner. Resolusjonen har skapt harme i Nord-Korea og de truer med å utvide sitt atomprogram. Etter resolusjon etter resolusjon, fordømmelse på fordømmelse, er det på tide å tenke nytt i forholdet til Nord-Korea?

Etter Kim Jong-Ils død for vel litt over ett år siden (may he rest in peace) har vi sett forandringer i form av diverse moderniseringer og Aps(Associated Press) åpning av eget kontor i Pyongyang. Innføringen av pizza og platåsko har vært med på å skape debatt på om Nord-Korea sakte men sikkert går mot å åpne seg for utenomverdenen. Google-sjefens visitt og nyheten om at utlendinger kan ta med seg mobiltelefonen sin inn i landet har ikke akkurat stilnet denne debatten. 

På det politiske og diplomatiske plan derimot, kan det virke som landet har blitt mer distansert fra omverdenen. Sekslandssamtalene brøt sammen for noen år tilbake, de har ikke offisiell diplomatisk kontakt med USA og deres bestevenn Kina blir mer og mer kritisk. Det har funnet sted uoffisielle samtaler mellom USA og Nord-Korea i forsøk på å få på plass Sekslandssamtalene igjen. Det har så langt ikke lyktes, og resolusjon 2087 vil nok ikke hjelpe. Kina, som i følge Nord-Korea er verdens lykkeligste land, har blitt mer kritisk, de har også stilt seg bak den siste resolusjonen. For Kina har lillebror Nord-Korea blitt mer og mer en byrde. Det inter-koreanske forholdet er som en berg og dal-bane. Fra å holde hverandre i hendene til å skyte på hverandre. Den nye presidenten i Sør har i midlertidig uttrykt at hun ønsker å føre en mildere politikk ovenfor Nord.
Det var en nordkoreansk delegasjon i Norge i fjor. De sendte en forespørsel til AP og SV om samtaler, men ble avvist av begge. 

Ved lederskifte for knapt ett år siden hadde Vesten en sjanse. Alle var spente på hvordan retning den nye unge lederen ville gå. Han viste tidlig at han ikke ville gi fra seg noe som helst, og har sånn sett fortsatt lik sin far og bestefar. Men han har skiftet ut mye av den eldre ledergarde og kommet med noen moderniseringer. Vesten hadde (og har fortsatt) en sjanse til å strekke ut en hånd til Kim. Den har de forspilt. I stede har man forsatt å kjøre den harde sanksjonslinjen som alltids, tiltross for at den ikke har fungert.

Det eneste som har fungert var i liten grad Sekslandssamtalene, altså samtale. For å få til løsninger på den diplomatiske krisen med Nord-Korea må man samtale. Man kommer ikke fram til noe ved bare å boikotte hverandre og ikke snakke sammen. Hvordan skal man forstå hverandre uten å snakke sammen? Sanksjoner og resolusjoner hjelper ikke lenger. Hvem er det som tar skade av resolusjon og sanksjon? Ikke Kim hvertfall. Han er kanskje avskåret fra store deler av verden, men han lider nok ingen nød. De som derimot lider av boikott og sanksjon, og som har gjort det i alle år er befolkningen. Det er de som lider av boikott som gjør at få handler med landet deres. Det er varer og mat til dem som ikke kommer frem.

Nord-Korea kommer ikke til å kvitte seg med atomprogrammet sitt. FN resolusjoner, fordømmelser og boikott tiltross, atomprogrammet er det eneste Nord-Korea Har. Det er alt de har, uten det har de ingenting. Uten det er det fritt frem for Vestlige makter og Sør. For å forstå Nord-Korea er man nødt til å forsøke å se situasjonen fra deres side. De har kun ett kort å spille, og det er atomprogrammet. Uten det ville de enten blitt invadert, eller så ville ingen brydd seg om dem i det hele tatt. 

Hvem skal ha lov til å ha atomvåpen? Hvem skal avgjøre hvem som får lov? Jeg er ingen tilhenger av atomvåpen og støtter arbeidet for en atomfri verden. Vi i Vesten ser selvfølgelig verden fra et vestlig politisk perspektiv. For oss er trusselen stater i Øst som har atomvåpen (Iran, Nord-Korea). Hvis vi snur om på bildet, for statene i Østen er det motsatt. For dem er trusselen USA og Storbritannia. USA er det eneste landet som har brukt atomvåpen (og derfor burde de jo egentlig ikke få lov til å ha det, men det er en annen diskusjon). USAs imperialistiske krigshistorie er vel en grunn i seg selv til at noen land i øst føler behov for å beskytte seg ved anskaffelse av atomvåpen. Er det mer legitimt for USA å ha atomvåpen enn Nord-Korea? Det finnes ingen FN resolusjoner som fordømmer USAs atomprogram og ber dem avslutte det umiddelbart. Det er selvfølgelig en viktig faktor at Nord-Korea har utført to prøvespreninger og en rakettoppskytning siden 2006.

Poenget mitt er at fokuset for internasjonal politikk på Nord-Korea burde endre strategi. Man må ta i bruk andre virkemidler og en annen vei for å få til et stabilt forhold mellom Nord-Korea og verden. Hvordan dette skal foregå er et vanskelig spørsmål jeg ikke har svar på, men det er sikkert at dagens strategi ikke fungerer. "Ingen Kims ingen kos" synges det på reklamen, kanskje det må til mer kos?

tirsdag 22. januar 2013

Det norske diktatur


I Midtøsten har land etter land kastet sine diktatorer de siste årene. I Norge går diktaturet sin gang, uten at noen løfter en finger for å kaste det.

Nesten uten ett blunk bidro Norge til å avsette diktaturet til Gaddafi i Libya som hadde på gått over flere tiår. Debatten raste i Norge, nordmenn var engasjert i en konflikt i et land som ligger langt utenfor vårt nabolag. I Norge har diktaturet ikke bare sittet i tiår men i over hundre år! Men det er ikke snakk om noen militæraksjon, ikke en gang en demonstrasjon, såvidt ett leserinnlegg. Du kjenner det kanskje bedre under betegnelsen Monarkiet. 


For det er mange likhetstrekk, det viktigste av alt fraværet av demokrati innenfor denne institusjonen. Diktatorer griper en jernhånd om makten og beholder den så lenge ingen interferer. I noen diktatur går makten i arv. Regimet, diktatorene har ofte en elite rundt seg som består av politikere (i den grad de eksisterer), byråkrater, mediefolk, kjendiser og finansfolk. Altså alle som "betyr noe". Dette skaper grobunn for uro om korrupsjon, vennetjenester og en stor grad av inhabilitet.

Det norske monarkiet går sin gang, bytter monark uten at befolkningen har noe innflytelse. Innbyggerne betaler, de fester. Jeg synes dette er en ordning som hører hjemme for flere hundre år siden, ikke i en moderne stat som kaller seg et demokrati. De kongelige mingler seg med den norske elite i stor grad. Bare se på bredden av kjendiser, politikere og finansfolk som står på gjestelisten til kongelige fester og slottmiddager. Det norske folk enser det ikke, vi bryr oss bare om terningskastene fra den røde løper. Ingen tenker over hva som foregår i enden av den røde løper. Ingen tenker over at disse kongelige uten noen demokratisk legitimitet og tilsynelatende uten utøvende makt har så tett kontakt med folk i maktposisjoner i Norge. De er jo ikke stumme, de snakker jo sammen, deler meninger. Det er klart deres posisjon gir deres ord en viss makt hos andre! 

Den danske forfatteren Jens Høvsgaard har dokumentert det skandinaviske diktaturet i sin bok "Det koster et kongerige". I en artikkel i NRK og ett innlegg på Ytring avslører han monarkenes/diktatorenes hykleri og dobbeltmoral. Han setter fingeren på noe av det mest skremmende ved det moderne diktaturet i Skandinavia, medias passivitet. Pressen som den fjerde statsmakt, som en overvåker som skal holde den norske elite ansvarlig har på dette punktet sviktet helt! Debatten om de kritiske sidene ved monarkiet/diktaturet og gravende artikler om deres forbruk osv. er helt fraværende. Et eksempel er NRKs dokumentar om Mette-Marit. Hun nektet å snakke om forbruket sitt. Det ble skrevet en og to artikler om dette, men det gikk hen uten noe stort oppstyr.

I år og neste år feirer Norge to milepæler i vår moderne historie; hundreårsjubileum for stemmerett for kvinner og 200 årsjubileum for Grunnloven. Vi skal altså feire Norge som demokrati. En grunnlov og stemmerett er to av de grunnleggende pilarene i et demokrati. En annen grunnleggende pilar er folkets valg av statsoverhode, der svikter Norge. Det har vært gjort noen gode endringer i Grunnloven i forhold til statskirken (som dog fortsatt eksister). La 200 årsjubileet blir en anledning hvor vi går enda ett skritt nærmere ett fullverdig demokrati og fjerner monarkenes makt som er forankret i Grunnloven! Som de sier i Nytt på Nytt "Hvem skal ut?", monarkiet skal ut!


La den arabiske vår sveipe over fedrelandet!




tirsdag 1. januar 2013

Godt nyttår 2013!

Bilde fra Google

Verden gikk ikke under i år heller. Det viser at man ikke skal ta spådommer og forsidene på VG så veldig seriøst. Verden gikk ikke under, men Norge kan komme til å gå under, i september 2013. 

Diverse norske medier og selvutnevnte eksperter har allerede spådd regjeringsskifte med Jern-Erna og Sutre-Siv på tronen. Men jeg forbereder meg ikke på dommedag ved å gå i dekning og starte opp en frøbank (selv om det kunne blitt nyttig med de nedskjæringene i landbruket som vil komme med en blå regjering). Jeg forbereder meg ved og for det første ikke tro på spådommer, jeg har absolutt troen på at flertallet av det norske folk ønsker en fortsettelse på det Rød-Grønne prosjektet. Det er jo tross alt det alternativet som vil skape de beste levekårene for folk flest. 

Med et sterkt SV i regjering vil livsgrunnlaget for det norske folk fortsatt sikres gjennom den norske fellesskolen, offentlig sikring av helsetjenester, en rettferdig arbeidsplass for alle og sist men ikke minst en Fremtid for alle, ved å ta vår tids miljøutfordringer på alvor! SV`s viktigste prinsipper er solidaritet og like muligheter for alle. Det betyr å ha menneskene i fokus. Det er menneskene som er viktigst, ikke hva de har på bok eller i aksjer. Det er en stor konsensus i Norge i dag om den norske velferdsmodellen, men med en blå regjering vil det bli økt privatisering. Man trenger ikke å være spåkone for å vite at økt privatisering ikke gir like muligheter for alle. Det private markedet drives av ønsket om profitt, og da er det de som kan betale mest som får det beste tilbudet. Det er viktig å fortsette satsingen på ett sterkt offentlig tilbud slik at vi får et bred og god tjeneste for alle uansett formue og inntekt. Det er å sette menneskene i fokus. 

Tilbake til dette med Rød-Grønt prosjekt. For det er det det er, ett prosjekt. Mange husker ikke eller har glemt at det ikke var noe bedre for åtte år siden. Regjeringsskifte i 2005 klarte akkurat i tide å stanse en stor privatisering av norske skoleplasser. Det vil Alltid være noe å klage over. Til og med i ett av verdens beste land å bo i! Men det betyr ikke at vi ikke har det bra, for det har vi absolutt. I mens så og si hele verden har blitt rammet av kriser og nedgangstider siden 2007/08, har Norge med en finansminister fra SV, Kristin Halvorsen, klart seg kjempe bra! Da andre regjeringen kuttet, satse Norge gjennom blant annet diverse byggeprosjekter. 

Finansmarkedet ønsker mindre statlig innblanding, men hvem er det som må redde bankene osv. når festen er over og de har kjørt Seg Selv og resten av verden i grøfta? Jo, Staten. Norge merket en liten økning i arbeidsledighet, noe som førte til rekordmange nye studenter. Da mange ikke fikk jobb begynte de å studere og mottok stipend. Lånekassen`s stipendordning er en luksus vi i Norge virkelig skal sette pris på! Men her er det også rom for forbedring. Selv om man studerer også i juni(og må betale husleie) får man ikke stipend og lån i da. SV som eneste parti ønsker å Øke stipendet til 11 måneder. De andre partiene ønsker også 11 måneder stipend, men de vil få det til ved å jevne ut den summen man får i dag.

Det vil alltid være noe å sutre og klage over, og det er flere ting i Norge som kan bli mye bedre. Akkurat derfor er det så viktig med en ny Rød-Grønn periode. Det Rød-Grønne prosjektet er langt i fra ferdig. Det har skjedd mange gode forandringer i løpet av de siste åtte år, noen har man fått merke, andre har man ikke merket enda. For å ta i bruk ett kjent sitat "Rome wasn`t built in a day". 

Mange stemmer AP fordi de synes det er trygt. Dette til tross for at de faktisk er mer enig i SV`s politikk! Arbeiderpartiet har gjort mye bra for Norge, men deres "trygge styring" kan bare være Trygg for folk flest med ett sterkt SV ved siden av. Det trengs en sterkt SV i regjering for å få gjennomført det Rød-Grønne prosjektet. Det trengs et sterkt SV for å dra AP og Senterpartiet til venstre, og verne om viktige verdier som solidaritet og like muligheter.

Jeg oppfordrer derfor alle AP- velgere, ta deg en nærmere titt på SV, og alle dere andre, kjemp mot undergangen, stem for en trygg fremtid med en Rød-Grønn regjering!

Godt Nyttår!