søndag 27. mars 2011

NATO to the rescue

NATO overtar i kveld kommandoen for operasjonen i Libya. NATO understreker at de er der for å beskytte sivile, ikke styrte Gaddafi. Vel, hvis de skal beskytte de sivile så må nesten Gaddafi bli styrtet... Så lenge han sitter ved makten vil trolig kampene fortsette. Det er vinn eller forsvinn. Om han skulle vinne kan man jo bare tenke seg hva slags straff opprørerne og demokratiforkjemperne vil få. Inkludert sivile.

Lengre øst frykter USA maktskifte i Jemen. Grunnen er det gode arbeidet med dagens styre om å bekjempe terrorisme og Al-Qaida. Forsvarsminister Robert Gates sier et maktskifte vil være et problem for USA. SYND for USA! Opprøret i Jemen handler faen ikke om USA, men om at befolkningen der vil ha forandring og demokrati. Det er deres land, de som bor der og skal fortsette med. Det er også det som er det viktige å huske på i situasjonen. IKKE hvordan effekt det går for USA. At de har så mange fiender kan de i stor grad takke seg selv for.

Det er fortsatt diskusjoner om den militære innblandelsen fra Vesten i Libya er nødvendig og hvor den vil ende. Jeg mener man generelt burde prøve alle fredlige midler og unngå krig som pesten, men er ikke militær makt nødvendig i noen situasjoner? Rett og slett fordi diplomati og fredelige forsøk ikke funker. Nord-Korea er et flott eksempel. Mat, nødhjelp og sekslandssamtalene har ikke fått regimet mer på gli, de har nærmest snudd de siste årene, de har atomvåpen og kommer stadig med sporadiske trusler. 
Når militær intervensjon blir "nødvendig" må operasjonen planlegges nøye slik at man unngår situasjoner som i Afghanistan. En langvarig okkupasjonskrig av denne sort kan gjøre situasjonen mye verre!


NATO burde absolutt hjelpe til å støtte opprørerne i Libya og opprettholde flyforbudsonen, men for enhver pris unngå en okkupasjon. Samtidig må vestlige ledere, EU og FN fortsette å sette et sterkt diplomatisk press på Gaddafi(og andre ledere i lignende land).

lørdag 12. mars 2011

Revolusjon i stillstand

Verdenssamfunnet, med NATO og EU i spissen, er lite ivrige på å gå militært inn i borgerkrigen som raser i Libya. Forståtelig nok. Ingen vil vel risikere at Libya blir Afrikas Afghanistan f.eks.

Men hvis den arabiske liga vil gå inn for militær intervensjon kan det bli en realitet. Sikkerhetsrådet har så langt innført politiske og økonomiske sanksjoner. Det er vel bra det, men ikke nok. Gaddafi`s styrker holder stand mot opprørerne i øst. Sterke tiltak må til for at Gaddafi skal gå av. Jeg mener det er bra at Vesten ser på andre tiltak enn militært. Militær intervensjoner ender altfor ofte opp som en katastrofal hengemyr uten ende. Verdenssamfunnets ledere må gå sterkt ut og fordømme Gaddafi, men også vise til en klar plan for hva som vil skje om han går av. Det kan være lurt å tilby ham noen slags vei ut. Slik som situasjonen er nå føler han seg nok trengt opp i ett hjørne og vil ikke sky noen midler for å beholde makten. Det kan gå meget ille... 

De fleste verdens ledere har gått ut å fordømt Gaddafi og bedt ham om å gå av, men i denne saken ser vi igjen hvor bortgjemt EUs utenriksminister Cathrine Ashton er. Hennes rolle som utenriksminister for EU er en vits, det samme gjelder el presidente som jeg ikke en gang husker navnet på nå.
At USA er pessimistiske til å gå militært inn i Libya overrasker meg. Her har de jo en perfekt mulighet til atter en gang å ta over ett oljerikt land...