mandag 21. februar 2011

Tid for forandring


De siste ukene har vi sett en rekke opprør i Midtøsten. I Algerie, Tunisia og Egypt har folket ropt på demokratisk forandring. Å se folket ta i bruk sin stemme og si ifra til myndighetene er en trend jeg håper vil spre seg fra Midtøsten og videre inn i Asia. Land som Burma, Usbekistan og Nord-Korea er regimer hvor folkets røst ikke akkurat blir sterkt ytret. 

I Burma var det nylig valg hvor militærjuntaen, ganske forventet, vant. Positivt derimot var løslatelsen av Aung San Suu Kyi fra en husarrest som har vart i nesten 20 år. Den tidligere fredsprisvinneren, som egentlig skulle hatt makten, har valgt en myk linje ovenfor makthaverne i Rangoon. 
I Usbekistan har president Islom Karimov hatt makten siden løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991. Hans metoder for å beholde makten har bl.a. vært forfølgelse av opposisjonelle, med beskyldninger om at de er islamske ekstremister. Landet har også blitt kritisert av Amnesty for bruk av tortur. 

Nord-Korea er absolutt i versting klassen, om ikke den verste når det gjelder demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter. Så og si all opposisjon ble utryddet under ”Den evige president” Kim Il Sung`s styre, faren til Kim Jong-Il. Landet opererer med en tre generasjonstraff for å utrydde alle fiender. Det vil si at ikke bare blir den ”kriminelle” straffet, men også hans familie i tre generasjoner, bestefar, far og sønn. Straffen er å sendes i et av Nord-Koreas mange fangeleire. Fangeleire som er inspirert av Hitlers konsentrasjonsleirer. Hele Nord-Korea kan nesten beskrives som en fangeleir. Som nordkoreaner kan du ikke bare reise ut fra landet. Mange forsøker å rømme. Det er en meget farlig vei som går gjennom bl.a. Kina. Blir du tatt i Kina sender de deg tilbake til enten dødsdom eller fangeleir. Selvmord er heller ikke lov. Hvis noen tar selvmord blir hele familien straffet. 

Dessverre blir Nord-Koreas manglende respekt for menneskerettighetene alt for lite omtalt i media. Det media og verdens statsledere er mest opptatt av er atomprogrammet deres. Så lenge verden utenfor fortsetter å lukke øynene får trolig regimer som i Nord-Korea fortsette. Men opptøyene i Midtøsten gir et lite håp. Et håp om at folk som lever i undertrykkelse kan se sin styrke, forene seg og ta den i bruk. For sammen er vi flere. 
Bildene fra Egypt sprer seg som vinden over hele verden. Diktatorer og regimer verden over kan prøve å stenge vinden ute, men med dagens teknologi er det umulig at ikke et lite vindpust slipper gjennom barrierene. Mens vi venter på en revolusjon må vi som kan presse våre statsledere til å handle og kreve demokratiske reformer og respekt for menneskerettighetene i alle verdens land.

tirsdag 15. februar 2011

Kulturelle Begrensninger

Video: Nord-Koreans barne-tv

Festivalen Barents Spektakkel har så vidt entret medias søkelys fordi årets festival har nordkoreanere på rollelisten. Festivalen, som går av stabelen i Kirkenes, har vært i møte med to representanter for Nord-Koreas kulturavdeling for Europa ifølge NRK.

Totalitær statens tilstedeværelse har vagt kritikk fra Helsingforskomiteen, som mener deltakelsen blir brukt som propaganda av Nord-Korea.
Dette synspunktet støtter jeg fullt ut. Jeg mener det ikke bør være tvil om at dette i en eller annen grad vil bli brukt som propaganda. Nord-Korea har et propaganda system som, siden Kim Il Sung, har blitt brukt til å hjernevaske innbyggerne og framstille makthaverne som guder nærmest. På skolen lærer barna bl.a. om hvordan Kim Jong-Il ble født på toppen av Nord-Koreas høyeste fjell. Da han ble født skinte regnbuen og en ny stjerne ble født på himmelen... Ja...
De lærer hvordan han som barn var ydmyk og satt andres behov foran sine egne. Det er vel ikke akkurat slik man vil beskrive ham nå!
Nordkoreansk barne-tv gjennomsyres av propaganda som fremmer hat mot spesielt USA. De er de farlige som vil ødelegge for alle barna. Det synges også barnesanger om å drepe alle de amerikanske soldater.


Nord-Korea har ikke et godt rykte på seg i verden generelt(forståelig nok). Dette er noe regimet i Pyeongyang vil forandre. Etterhvert som landet gradvis blir åpnet(både ufrivillig og frivillig) for utenlandske investeringer og besøk, har vi f.eks. sett at utenlandske medier har blitt invitert til å filme under en av de store paradene i fjor. Vanligvis må du som besøkende levere fra deg mobilen på flyplassen, og du får kun ta bilder av det din personlige "guide", vil heller kalle det vakt, tillater deg. Hvis det er tvil om at Nord-Korea bruker kultur som propaganda, er det bare nettopp å se på de store paradene. Bilder fra disse, og andre små kulturelle arrangementer er omtrent det eneste som frivillig blir sluppet til utlandet. 

Nord-Koreas deltakelse i fotball-VM er et annet eksempel. Andre lands supportere får reise som de vil til arrangementet, mens supporterne fra Nord-Korea var utvalgt. Trolig var de innleide kinesere, eller regimevennlige nordkoreanere bosatt i Kina. Da tre spillere plutselig forsvant ble det også spekulert i om det var avhoppere det var snakk om. Dette ble selvfølgelig sterkt avvist av ledelsen for laget. Etter VM og Nord-Koreas dårlige prestasjon gikk det rykter om at treneren var sendt i fangeleir. Nord-Korea skal ha som vane å redigere sportsarrangement i deres egen favør, slik at for landets innbyggere framstår det at de har vunnet!


En annen grunn til at deres deltakelse ved festivalen burde stilles spørsmål ved, er hvem som faktisk får delta. Å drive med kultur og idrett er ikke en allmenn privilegie. Kun de som er venner og godkjent av regimet har slike privilegier. De som ikke kvalifiserer til den kategorien har stor sjanse for å havne i fangeleir, istedenfor fotballeir. 
I Norge er vi til en viss grad gode på å tilrettelegge for funksjonhemmede, også kulturelt. I Nord-Korea eksisterer det ikke funksjonshemmede. Det er den offisielle statement. Besøkende til landet ser aldri noen med noen form for funksjonshemming på gatene. I et land med omtrent 23 millioner mennesker er det lite trolig at ingen har en funksjonhemming. Hva som skjer med disse ueksisterende menneskene kan vi jo bare spekulere i...
Deltakere ved norske kulturfestivaler burde komme fra land hvor ikke denne type diskriminering forekommer.


Neste år vil visstnok Nord-Korea delta med enda flere deltakere på Barents Spektakkel. Sør-Korea har også visst sin interesse for å delta nå. Slik at man må spørre om denne festivalen kan bli en type politisk propaganda plattform neste år med disse to rivaliserende land på programmet.


Kim Jong-Il feirer år i dag. Han blir 70 år, men i Nord-Korea tror de han blir 69. At det kommer bilder av storslåtte parader de neste dagene skal vi ikke se bortifra. Befolkningen vil feire han. Han er jo nasjonens midtpunkt og alle elsker ham... Det er iallefall den offisielle statement.