søndag 13. november 2011

Norge er ikke et demokrati

Tiltross for at vi i høst har avholdt det mange vil kalle ”top of the class”-demokratisk valg her til lands, mener jeg det fortsatt er deler av vårt lille land som er langt fra det vi ser på som et moderne fritt demokrati.

Kongehuset, monarkiet blir av (altfor) mange sett på som en flott tradisjon her til lands. Men selv om det faktisk var et demokratisk valg som avgjorde i 1905 hvilken statsform Norge skulle ha, er monarkiet langt i fra en flott tradisjon. Monarki og kongemakt som tradisjon symboliserer eneveldenes tid i Europa. Hvor konger styrte med diktatorisk makt. Hvor makten ble arvet i generasjoner uten at folket hadde noe de skulle si. Konger som gikk til krig for å vinne mer makt, uten å bry seg om konsekvensene for folket. Konger som levde i overdådig luksus, mens folket manglet brød. Overdådig luksus lever de for så vidt i dag også. Det er kvalmende.

At en spesiell familie skal leve på statens regning bare fordi de liksom er ”kongelige” er ikke akkurat demokratisk i mine øyne. De sitter med rompa i statskassa og dusjer i oljefondet for hva? Klippe over bånd? Innvie skip? Shoppe i Paris? Representere Norge? Er det virkelig slik vi vil at Norge skal bli representert? Av en gjeng mennesker som var så heldige å bli født inn i/giftet inn i den kongelige familien, og kan leve ett liv uten bekymringer i sus og dus? Vi har et folkevalgt Storting med flere hundre som fint klarer å representere Norge, + en gjeng i Regjeringen. Og de representer faktisk oss, folket, fordi de er vanlige mennesker som har kommet seg dit de er på talent og demokratiske valg. Ikke fordi de var født inn i ”rett” familie.

Ikke har de så veldig blått blod lenger heller. Det er vel mer lilla. På monarkiets høyde giftet de kongelige seg med nettopp kongelige, for å bevare, det kongelige. I dag kan jo hvem som helst gifte seg inn i familien å ende opp som dronning! Kan vi ikke da like greit ha valg vært tiende år eller noe sånt? Hvem stiller til kandidat som konge og dronning det neste tiår? Lev et liv i luksus og bo sentralt i hovedstaden. TV2 hadde sikkert sendt det. Hvertfall TV3.

Flere millioner blir årlig brukt for at disse menneskene skal ha flere eiendommer enn de kan oppholde seg på, de dyreste designer klær og flere reiser i året enn mange får i løpet av livet! Selv om vi er et rikt land og rett og slett driter penger, betyr ikke det at det er rett måte å bruke pengene på. Tenk alt vi kunne brukt de kongelige millionene på! Slottet hadde for eksempel tatt seg utmerket som eldrehjem. God plass, parkanlegg og kort vei til byens cafeèr. Sikkert en god husholdning også.

Et argument fra rojalistene er at kongen ikke har noen formell makt. Noe som for så vidt er sant. Men, likevel er det han som offisielt åpner Stortinget og godkjenner regjeringen. Han står også nevnt i grunnloven som den med øverste makt. Jeg må bare understreke at jeg ikke har noe personlig imot noen i kongefamilien. De er sikkert hyggelige alle i hop. Men det de representerer og deres posisjon er meg sterkt imot. Kongen, dronningen og kronprinsen har ingenting å gjøre i åpningen av vårt demokratisk valgte Storting å gjøre! Grunnloven burde oppdateres etter dagens samfunn(og skriftspråk).

Samfunnet har vært i mange endringer siden 1905. Skulle vi hatt folkeavstemning i dag tror jeg nok dessverre resultatet ville blitt det samme. Kongehuset står sterkt i befolkningen. Men dette er en debatt jeg mener vi må ta. Hvilke rasjonelle argumenter finnes for å bevare kongehuset? Jeg tror vi overlever uten noen som står og vinker på en veranda en gang i året. Se og Hør ville fått noen blanke sider og deres ”kongelige ekspert” måtte funnet noe nytt å skrive om, men jeg tror vi hadde klart oss. Hva tror du?

6 kommentarer:

Wejine sa...

Veldig bra skreve! Stå på :)

Anonym sa...

Kongen skaper ekstremt gode relasjoner til utlandet, som igjen tjener Norge som blant annet handelsnasjon. Jeg tror du har misforstått det å være konge litt også.. Kongen og hans familie har ekstremt mye å gjøre, og de har forsåvidt ikke noe valg. Det er mer enn livsvarig jobb enn et "liv i sus og dus".

Kristiane sa...

Tror du har misforstått litt. Kongen har ikke noe med Norges handelsforbindelser å gjøre, vi klarer godt å opprettholde et næringsliv og forbindelser i utlandet uten ham. Tviler ikke på at kongen har en del å gjøre, men det er det han GJØR. De gjør ikke en jobb vi har behov for. Å jo de har et valg, det er mulig å abdisere.

Anonym sa...

Hei Kristiane.
Her tar du feil. Kongen har ikke direkte innflytelse på handelsforbindelsen. Men indirekte så har han det. Når Kongen er på besøk har han med seg en delegasjon som har fokus på å danne,opprettholde,forbedre eller skape ny handel med det landet.
Bare sjekk E24, andre økonomiske tidsskrifter for å se at dette stemmer.

Kristiane sa...

Det jeg mente er at kongen som person ikke har noe med handelen å gjøre, som du selv skriver har han med seg representanter fra næringslivet. Det som er poenget mitt er at vi ikke ville merket noen forandring om vi ikke hadde hatt konge.

Anonym sa...

Land går typisk gjennom en gradvis demokratiseringsprosess. Når en kommer til utviklingssteget “konstitusjonelt monarki” har en passert stammehøvdinger, krigerkonger og kongelig enevelde. Den gamle monark har gradvis gitt fra seg mer og mer posisjon og makt. Monarken blir presset til dette i takt med folkelig selvbevisthetsutvikling og tillit til egen evne til å styre. Sverige har f.eks kommet lenger i denne prosessen enn Norge. I Sverige må ikke regjeringen møte for kongen i statsråd, og det er ikke kongen som signerer for at en lov skal bli gyldig i landet. I Norge er det kongen som signerer ut alle lover. Kongen er også øverste leder for de væpnede styrkene, og inntil nylig kirkens høye beskytter (dette er altså Norge i år 2012 - utrolig hva?)

Så "konstitusjonelt monarki" er på ingen måte sluttilstanden i demokratiutvikling. Fullt og helt demokratisk er først et land når folkeflertallet jevnlig skifter ut den som skal sitte i landets fremste posisjon gjennom frie og rettferdige valg der flere kandidater kan stille. I en republikk er statslederen valgt av folket og kalles vanligvis president. Dette i motsetning til et monarki hvor vervet som statsleder går i arv innen en bestemt familie, og et diktatur hvor statslederen heller ikke er valgt i et demokratisk valg. Republikk kommer av latin: res publica, som betyr "folkets ting". Dette er egentlig ganske opplagt, og representerer demokratisk barnelærdom (demokratiets ABC).

Tenk deg om Norge skulle gitt råd til den nye staten Sør-Sudan om demokrati og styresett. Skulle vi da ha rådet dem til å plukke ut en familie, og sette en krone på hodet på et av familiemedlemmene? Videre, skulle vi ha forklart at personen med "krone" skulle sitte i landets fremste posisjon? Der skulle han/hun sitte inntill han/hun døde, og så skulle den som ble førstefødte av denne personen innta denne posisjonen, osv....

Ser dere ikke hvor demokratisk umodent og dumt dette ville høres ut? Mange hevder at folkeflertallet i Norge ønsker at Harald Utenetternavn skal sitte i landets fremste posisjon. Det er en påstand som jeg forstår de bygger på meningsmålinger. Dette er mildt sagt en underlig måte å tenke demokrati på. Skikkelig demokrati blir det ikke før det arrangeres jevnlige frie og rettferdige folkelig valg, der flere kandidater kan stille, hvor det bestemmes hvem som i hver periode tiltrer landets fremste posisjon.

Mange syns det er frustrerende at noen påpeker at Norge henger etter i demokratiseringsprosessen, - at Norge ikke er det demokratiske fyrtårnet som det ofte fremstiller seg selv som? Vi holder oss med en gammel monark, hans kronprins, prinsesser og prinsgemal :):):). Litt underutviklet styresett spør du meg. Keiseren har ikke klær!

Men demokratiet har en ABC; men det tar tid for en befolkning å utvikle forståelse for denne. Jeg tror også vi nordmenn kommer dit, etter hvert. Da vil vi få se frie rettferdige valg på landets øverste leder, mellom ulike kandidater, også i Norge. Det ser jeg frem til :).