lørdag 12. mars 2011

Revolusjon i stillstand

Verdenssamfunnet, med NATO og EU i spissen, er lite ivrige på å gå militært inn i borgerkrigen som raser i Libya. Forståtelig nok. Ingen vil vel risikere at Libya blir Afrikas Afghanistan f.eks.

Men hvis den arabiske liga vil gå inn for militær intervensjon kan det bli en realitet. Sikkerhetsrådet har så langt innført politiske og økonomiske sanksjoner. Det er vel bra det, men ikke nok. Gaddafi`s styrker holder stand mot opprørerne i øst. Sterke tiltak må til for at Gaddafi skal gå av. Jeg mener det er bra at Vesten ser på andre tiltak enn militært. Militær intervensjoner ender altfor ofte opp som en katastrofal hengemyr uten ende. Verdenssamfunnets ledere må gå sterkt ut og fordømme Gaddafi, men også vise til en klar plan for hva som vil skje om han går av. Det kan være lurt å tilby ham noen slags vei ut. Slik som situasjonen er nå føler han seg nok trengt opp i ett hjørne og vil ikke sky noen midler for å beholde makten. Det kan gå meget ille... 

De fleste verdens ledere har gått ut å fordømt Gaddafi og bedt ham om å gå av, men i denne saken ser vi igjen hvor bortgjemt EUs utenriksminister Cathrine Ashton er. Hennes rolle som utenriksminister for EU er en vits, det samme gjelder el presidente som jeg ikke en gang husker navnet på nå.
At USA er pessimistiske til å gå militært inn i Libya overrasker meg. Her har de jo en perfekt mulighet til atter en gang å ta over ett oljerikt land...

1 kommentar:

wejine sa...

Kjempe bra skrevet!