fredag 8. oktober 2010

Norge vs. USA

Clinton og Bondevik

I en kronikk i Klassekampen torsdag, skriver tidligere leder i Venstre Gunnar Garbo om Norges forhold til USA fra 1945 til nå. Han kritiserer at der lojaliteten vår burde ligge hos FN, ligger den istedenfor hos USA. Han skriver også om norske regjeringen som handler egenrådig for å tilfredsstille USA. 


Jeg er helt enig i hans kritikk. Norge som "fredsnasjon" burde fremme sitt forhold og lojalitet til FN, ikke USA. Vi burde bli mer selvstendige i spørsmål som i stor grad omfatter USA og deres mening. Vi må slutte å logre for dem og gjøre alt for å være en del av "det store selskap". Det er ikke det som er viktigst. Vi ser desverre at alt for mange land logrer uhemmet for USA og følger dem nesten blindt. Hvis vi vil unngå at det skal være 1 overlegen verdensmakt er det nettopp den slags oppførsel som må ende. Støtten til Irak krigen er et bra skritt i den retning. Her var det bare lillebror England som fulgte med. Det virker på meg som mange norske politikere bare ønsker å forfremme seg selv, og få kontakter oppe i verdenseliten. Sorry gutter, men vi er ett lite land med liten reel makt utenfor Norges grenser. Hadde ikke forundret meg om Stoltenberg spurte etter autografen til Obama da han var her i fjor(Han har den sikkert innrammet på kontoret sitt). 

Krigen i Afghanistan er ett skritt tilbake. Ja vi er med i NATO, men er det ikke flere som føler at USA også her innehar mesteparten av makten? Invasjonen i Afghanistan har ingenting med Norge å gjøre. Grunnlaget til denne krigen er omtrent like tynt som for Irak krigen synes jeg. Når det er sagt mener jeg at når vi først er inne i krigen må vi ta ansvar for våre(regeringens, stortingets) handlinger å kjøre løpet fullt ut. Å trekke ut de norske styrkene nå ville vært feil. 


Her går det for Jens i det han får ta på sin store kjærlighet

Verdenssamfunnet må begynne å presse USA mer i saker hvor de skiller seg ut og nekter å ta ansvar. Jeg synes iallefall vi ser lite til det. Klima f.eks. Her må forsåvidt ALLE ta mer ansvar, men USA nekter jo å bli med på enkelte avtaler. USA oppfører seg ofte som ett sta, bortskjemt barn som nekter å følge andres råd eller meninger. De de mener er rett. Forhåpentligvis får vi se en annen linje framover. Det ser lysere ut med Obama iallefall enn Bush, men ingen grunn til jubel enda. 
Forholdet Norge har til USA er som en fjortiss forelskelse der vi gjør hva som helst bare for ett lite blikk, en håndhilsen og alt de gjør er bra i våre øyne... Der FN ikke støtter opp om USAs avgjørelser må vi følge FN mener jeg. Det er det rette.

Er USA bra eller dårlig innflytelse?

Ingen kommentarer: