mandag 10. mai 2010

Moralens forfall



Hvordan vil du beskrive dagens samfunn i Norge?

Vil du si at vi er ett samfunn for alle?
Ett samfunn som har lært av sine feil, og fortiden?

Jeg vil beskrive samfunnet i dagens Norge som kaldt, egoistisk og kynisk. Men la meg bare understreke at dette ikke gjelder alle. Man skal aldri skjære alle over en kam.
Jeg synes moralen i dag er forkastelig. Jeg føler at media har mye av skylden. Sammens med vår egen paranoia og ego rus.

Mediene, og spesielt tabloid mediene fyrer opp den ene skremsels saken etter den andre. Ikke for folkets beste eller sikkerhet, men for å redde sin egen ræv mot randen av konkurs. Lite penger = dårligere journalistisk. Svineinfluensa, fugleinfluensa, vannkrise, terror, aske og u name it. Alt blir blåst opp i de største proporsjoner. Folket følger trofast etter som en ku på vei inn til slakteren. Vi hiver oss med på krisebølgen.
Er det vannkrise hamstrer vi vann som bare faen, for så å finne ut at alt var okei igjen etter 2-3 dager. Er svineinfluensaen ute etter å utrydde halve befolkningen, stiller vi oss i milelange køer for å få en vaksine vi vet lite om, for så å oppleve at folk blir dårlige av vaksinen, og at svineinfluensaen er glemt innen året er omme.
Terror må vi ikke glemme. Dette er sikkert det mest brukte ordet i verdens medier siden 11. september 2001.

Jeg føler, og har ett inntrykk av, at terror og islam har blitt to ord som går hånd i hånd i medienes verden. At fordommene mot islam har økt kraftig det siste ti-året er ikke noe vi kan takke Osama bin Laden for. Det kan vi takke media for. Og oss selv for å følge blindt etter.
Å forbinde terror direkte til islam, og tro at alle terrorister er muslimske, blir som pedofili og kirken. Du ville vel ikke påstått at alle pedofile er katolikker eller kristne? Eller omvendt, at alle kristne/katolikker er pedofile?

Denne medie trenden med å spre frykt for alt og alle synes jeg har skapt en følelse i samfunnet blandt befolkningen. Paranoia. Vi er livredde for alle slags sykdommer og mennesker som ikke er i vår vennekrets. Vi gidder ikke engang finne ut om sykdommen faktisk er så farlig, eller prate med folk vi ikke kjenner, før vi har dannet oss ett bilde. Å det bildet er hardt å rikke på.
Jeg føler at totalt sett i dagens samfunn har medmennesket i oss forsvunnet. Nordmenn i dag hater tiggere, de er jo bare i veien og forsøpler bybildet. Men har du tenkt over hva tigging faktisk er? Hvorfor folk må gå den veien?

Du tror vel ikke seriøst at noe menneske i verden ønsker å tigge? "Mamma når jeg blir stor, da vil jeg bli tigger." Ingen har en drøm om det.
Og hva med de tiggerne vi ikke ser? De som ikke er på gata. De som er som oss. De slaskete, late og giddasløse nordmennene som tigger fra statskassa. Er de noe bedre?
Nok en gang, la meg understreke at jeg på ingen som helst måte mener flertallet eller alle i denne sammenheng. Men jeg vet at det er mange som snylter på våre velferdsgoder desverre.

Norge og nordmenn for meg, har blitt noe som kun er opptatt av hva slags klær vi skal bruke i dag, og hvor vi skal dra ut til helga.
Kanskje helgefylla er vår måte å drikke bort samvittigheten? Slik klarer vi å være så ego og kynisk resten av uka.

Nå feirer vi straks oss selv(igjen) på 17. mai. Kanskje dette burde være en dag til ettertanke. Om oss selv, hva vi vil være og hvordan vi vil framstå som ett samfunn og som en nasjon. Samtidig burde kanskje grunnen til at vi feirer 17. mai grubles litt over. (Nei der er ikke for å få en fri dag slik at vi kan drikke oss drita på 16. mai).

Ingen kommentarer: