torsdag 18. mars 2010

Vårt største verdensproblem




Vårt største problem i verden i dag er...
Ikke global oppvarming, ikke matmangel, ikke naturkatastrofer, ikke krig, ikke terrorisme og heller ikke finanskrisen.
Det er oss selv.

Mennesker forurenser, det skaper global oppvarming, som igjen kan føre til naturkatastrofer.
Mennesker krangler og diskuterer, som skaper krig.
Mennesker hater hverandre, selv om de ikke kjenner hverandre. Det skaper terrorisme.
Mennesker er egoistiske. Det skapte finanskrisen.
Mennesker sloss om naturressursene, som skaper urettferdig fordeling av bl.a. mat.
Vi er rett og slett for mange.

Mange vil vel si at det er flere av de nevnte problemene ovenfor som er vår største utfordring og fare for verdenssamfunnet. Men det er menneskene som lager disse problemene. Uten mennesker hadde ikke disse problemene eksistert(forutenom naturkatastrofer).
Media skaper massehysteri av disse katastrofene. Folk er livredde for global oppvarming, terrorisme og finanskrise, når det egentlig er dem selv de burde være redde for. Vi skaper vår egen undergang, og dermed vår egen frykt.

Dette med overbefolkning er ett vanskelig emne. Hvordan skal man "løse" det? Hva kan man gjøre?
Vi har jo flere vel egoistiske og grusomme eksempler på mennesker som har forårsaket masseutryddelse av folkeslag tidligere. Dette er ikke måten å gjøre det på! Men mange vil sikkert si "kvitt oss med de overflødige". Det hadde ikke overrasket meg. For befolkningen i verden er skjevt fordelt. Noen områder har minimalt med beboere, og andre steder er befolkningskapasiteten sprengt flere ganger. Dette ser vi spesielt i storbyer i fattige land. I fattige land generelt er fødselraten mye større enn i rikere land, og folk hoper seg opp i storbyen i håp om arbeid og ett bedre liv. Det er som en ond sirkel. Fattigdom skaper overbefolkning, og overbefolkning skaper fattigdom.

Kina er ett land hvor de har tatt dette problemet alvorlig, og dermed skapt ettbarns politikken. Det har vært mye debatt om denne politikken. Det finnes kampanjer i Kina som jobber for at folk skal få kunne ha flere barn, fordi de har lyst. Men er ikke dette egentlig bare egoistisk? Motivet bak er jo egoistisk. Fordi at de vil ha flere barn, ikke fordi det blir noe bedre for samfunnet i en helhet. Mennesker er skapt for å lage barn, så sånnsett burde det selvfølgelig være en menneskerettighet. Men når samfunnet blir overbefolket, og ressursene er få, burde ikke egoistiske motiver som dette bli lagt til side slik at mangfoldet får det bra? Ingen dør av å "bare" få ha ett barn. Vi ikke ha masse unger.

I boken "The Road"(som går på kino nå) er historien lagt til en ikke så fjern framtid. Det finnes så og si ikke mat lenger, det er ingen samfunnsstruktur lenger og kannibalisme er utbredt. Folk jager folk som byttedyr, kvinner, menn og barn.
Er ikke dette noe som kan skje i en fjern framtid? Hvis befolkningen vokser og vokser, forurensingen og krig fortsetter vil vi tilslutt ødelegge moder jord, som vi er så avhengig av(det virker ikke som alle har fortstått alvoret i den avhengigheten).
Istedenfor å lete etter andre planeter å forflytte oss til i tilfelle katastrofe, burde vi heller gjøre det vi kan for å kunne fortsette å bo her. Vi kan gjøre så mye mer.
I kontrast til Kina`s ettbarns politikk har f.eks. flere steder i Norge helt motsatt politikk. Små kommuner som holder på å dø ut tilbyr all slags goder for at innbyggerne skal produsere mer. Burde de ikke heller akseptere "naturens gang"? Kan vi ikke heller åpne opp for å la mennesker fra overbefolket områder komme hit?

Det blir mer og mer oppmerksomhet rundt overbefolkning i landene som er plaget av det. Hjelpeorganisasjoner får ut mer informasjon rundt dette til lokalbefolkningen. De deler ut gratis prevensjon. For vi må være klar over at selv om vi i ett land som Norge har rask, enkel og billig tilgang til all slags prevensjon, er ikke alle like heldige som oss. Mange steder har de rett og slett ikke tilgang til det, eller ikke penger.
Så hva kan man gjøre? En ting er hvertfall sikkert. Hvis vi fortsetter slik som nå, å ikke ha respekt for hverandre, krangle og lage krig kommer vi iallefall til å ødelegge oss selv. Jeg tror vi må lære oss å leve i harmoni med hverandre, og respektere alle slik vi selv vil ha respekt. Vi må lære oss å legge egoisme og egen vinning til side. Jeg mener vi må lytte mer til hverandre, tenke litt mer før vi konkluderer. Vi må bli flinkere til å se problemer for det de er, ikke blåse dem opp og ut av proposjoner. Det er slik kriger starter. Vi må lære oss å bli mer tilfreds med det vi har, og dele godene.
Dette høres helt usannsynlig og uvirkelig ut. Men det er faktisk mulig. Muligheten ligger inne i hver og en av oss. Det er VI som må forandre oss, ikke verden. Først forandrer vi oss, så forandres verden. Vi kan ikke la det være opp til et lands leder å skulle forandre verden.
Han/hun kan bare legge veien fram, det er vi som må følge den.

Hva mener du er verdens største problem?
Hva synes du om overbefolkning?
Er det hvert enkelt lands problem, eller ett globalt problem?

1 kommentar:

lillcyan sa...

Jorda har mulighet til å bære mange mere mennesker, men det er pga skeiv fordelig og overforbruk av resursene vi sliter med "overbefolkning"

Mennesket er roten til alt vont!